Press "Enter" to skip to content

Måned: oktober 2025

LANDMØTET HAR VALGT NY FORBUNDSLEDELSE

HELENE HARSVIK SKEIBROK VALGT TIL NY FORBUNDSLEDER

Nå er Landsmøtet i gang. Allerede andre dag ble valgene gjennomført. Her hadde valgkomiteen tydeligvis gjort et godt arbeid. Innstillingen til alle vervene ble enstemmig vedtatt uten et eneste endringsforslag.

Helene Harsvik Skeibrok ble valgt til ny Forbundsleder etter Mette Nord som nå blir pensjonist. Skeibrok er 47 år og utdannet omsorgsarbeider og har vært nestleder i forbundet i fire år. Tidligere var hun leder av Fagforbundet Innlandet og hadde også en rekke tillitsverv på fylkesnivå. Skeibrok har også vært kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i to perioder. 

Det ble valgt to nye nestledere. Her ble Svend Morten Voldsrud og Line Tollefsen valgt. Voldsrud er tidligere fylkesleder i Oppland og har sittet i arbeidsutvalget (AU) i 8 år, hvor han arbeidet mye med tariffspørsmål. Han er opprinnelig sekretær av yrke og er 57 år. Line Tollefsen kommer fra Nordland og kommer fra vervet som nestleder i Fagforbundet Nordland. Hun har vært institusjonskokk og er 47 år.

Det ble også valgt inn to nye medlemmer i arbeidsutvalget. Dette er heltidsverv og er en del av toppledelsen sammen med forbundsleder og nestlederne. Her ble Tarjei Leistad (45), som i dag er fylkesleder i Trøndelag valgt, sammen med Geir Ole Kanestrøm (51). Kanestrøm startet som hovedtillitsvalgt i Helse- og sosialforbundet og sitter i dag som fylkesleder i Møre og Romsdal.  Som ny ungdomsleder ble helsefagarbeider Marte Sofie Thorbjørnsen (24) fra Buskerud valgt og Gerd Eva Volden ble gjenvalgt som pensjonistleder.

Det blir nå nesten en helt ny forbundsledelse som skal føre Fagforbundet videre. Etter at valgene er gjennomført vil landsmøtet de neste dagene diskutere prinsipp- og handlingsprogrammet for de neste fire årene. Her er det mange saker som er viktige for våre medlemmer.

Comments closed

I DAG STARTER LANDSMØTE I FAGFORBUNDET

METTE NORD GIR SEG ETTER 12 ÅR SOM FORBUNDSLEDER

Fagforbundet avholder sitt 6. ordinære landsmøte 27. – 31. oktober på Folkets Hus i Oslo. Da møtes tillitsvalgte fra hele landet for å legge planer for de neste fire årene. 

Landsmøte holdes hvert fjerde år og er forbundets høyeste organ og bestemmer hva Fagforbundet skal jobbe med politisk (prinsipp- og handlingsprogram) og organisatorisk de neste fire årene. Landsmøtet består av 456 delegater. Alle er tillitsvalgte i Fagforbundet, på ulike nivåer.

Mette Nord gir seg som forbundsleder og nåværende nestleder, Helene Skeibrok, er storfavoritt til å overta som Fagforbundets neste toppleder. 

Det er også, på grunn av utskiftninger i perioden, klart at ledelsen vil se noe annerledes ut når landsmøtet er over. Spenningen er stor om hvem som skal besette de to vervene som nestleder. Her er det ingen klare forhåndsfavoritter. 

Alle kan følge Fagforbundets landsmøte, som vil bli streamet på forbundets nettside. Der ligger også dokumentene som danner grunnlaget for landsmøtet.

Comments closed

EU-DOMMER OM DELTID KAN GI KOMMUNER MILLIONSMELL

UNIO TRUER KS MED RETTSAK OM DELTID

Deltidsansatte skal ha overtidsbetaling når de jobber mer enn sin avtalte arbeidstid, mener EU. EU-dommer kan gi deltidsansatte rett til overtidsbetaling for merarbeid. Dette kan få store økonomiske konsekvenser for norske kommuner, dersom EU-dommene fører til at deltidsansatte har rett på overtid for merarbeid, skriver arbeidslivsdirektøren i KS i en pressemelding.

Samtidig truer nå UNIO KS med rettsak om deltid. Nye EU-dommer får konsekvenser for Norge, uttaler UNIO leder Steffen Handal og fortsetter at i dag har mange deltidsansatte ikke krav på overtidsbetaling før de har jobbet like mye som en heltidsansatt, altså det som er alminnelig arbeidstid hos arbeidsgivers virksomhet. Allerede nå varsler altså UNIO en mulig rettssak om overtidsbetaling.

Regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere hvilken betydning dommene kan få for norsk arbeidsliv. Utredningen skal være ferdig innen september 2026. I Sverige har de langt på vei løst dette gjennom tariffavtalene. I Danmark har partene i offentlig sektor blitt enige om at både det prinsipielle og en eventuell etterbetaling skal løses av en voldgiftsdomstol.

UNIO er nok ute i tidligste laget, men det er viktig at alle forbundene nå er på ballen. Det er riktignok enklere i Sverige og Danmark, som er medlem av EU, men Norge har lange tradisjoner med å implementere EU-direktiver i norsk lovverk. En slik avgjørelse her bør kunne treffes tidligere enn det regjeringen legger opp til.

Comments closed

KOMMUNEBAROMETERET FOR 2025

BÆRUM GÅR FREM 8 PLASSER, MEN ER FREMDELES ET STYKKE BAK ASKER

Det er KommunalRapport, som er arbeidsgiverforeningen KS sin avis, som utarbeider Kommunebarometeret hvert år. Bærum kommune er medlem av KS.

Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra SSBs Kostra-database, tall for 2024. Det er i tillegg hentet statistikk fra kilder som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Målet er at Kommunebarometeret til enhver tid skal være så korrekt som mulig ut ifra faktisk datagrunnlag.

Årets barometer viser at Bærum går frem 8 plasser på landsbasis fra 46 plass til nr 38 og er dermed på fjerde plass blant Akershuskommunene. Asker er fremdeles foran Bærum med sin 18 plass og nr 3 i fylket. Best av kommunene i Akershus er Nesodden foran Nordre Follo.

Fagforeningen noterer det positive ved at Bærum gjør et hopp på årets Kommunebarometer. Neste mål må være at vi passerer Asker og nærmer oss en topplassering i Akershus.

Comments closed

EU-DOMMER TIL FORDEL FOR DELTIDSANSATTE

DELTIDSANSATTE SKAL HA OVERTIDSBETALING NÅR DE ARBEIDER MER ENN SIN AVTALTE ARBEIDSTID, MENER EU

Mange deltidsansatte har i dag ikke krav på overtidsbetaling før de har jobbet like mye som en heltidsansatt, altså det som er avtalt eller regulert som alminnelig arbeidstid hos arbeidsgivers virksomhet. I norske kommuner er ordinær arbeidstid i henhold til hovedtariffavtalen 37,5 timer. Ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger er maksimal ukentlig gjennomsnittlig arbeidstid 33,6 timer.

Flere EU-dommer slår fast at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte da de må jobbe like mye som heltidsansatte før de har krav på overtidsbetaling.

Bakgrunnen for dommene er deltidsdirektivet, som er en del av EØS-avtalen. I direktivet står det at deltidsansatte ikke skal diskrimineres.

Dommene kan få enorm betydning for kommunene, ifølge tall fra KS.  Av alle ansatte i kommunene, jobbet 38 prosent deltid i 2024. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse var 84,3 prosent. Deltidsandelen er spesielt høy blant ansatte som jobber turnus. Dette er hovedsakelig ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Her jobbet 64 prosent av de ansatte deltid i 2024.

Regjeringen har nå satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal «analysere dommen på en grundig måte, utrede hvilket handlingsrom som finnes og om det er behov for endringer i regelverket.» Utredningen skal være ferdig innen september 2026. Arbeidsgiverorganisasjonene i Sverige ble allerede i april enige om en ny tariffavtale for om lag 200.000 ansatte som innebærer overtidsbetaling for deltidsansatte.

Fagforeningen er forundret over at det regjeringsoppnevnte partssammensatte utvalget trenger et helt år på å utrede saken. Dette bør kunne gå vesentlig raskere. Det er bare se hen mot Sverige. Blir denne dommen også gjeldende for Norge, noe den bør, vil det medføre betydelige ekstra kostnader for kommunene og høyere inntekter for de deltidsansatte. Som igjen nok vil resultere i redusert bruk av deltidsstillinger. Som kjent er Fagforbundet for mest mulig heltid.

Comments closed

BUDSJETTLEKKASJE: REGJERINGEN OPPRETTER NYE FAGSKOLEPLASSER

REGJERINGEN SETTER AV 68 MILLIONER I BUDSJETTET FOR Å ØKE MED 900 FLERE FAGSKOLEPLASSER NESTE ÅR.

Det nye statsbudsjettet for 2026 blir lagt fram av regjeringen i løpet av oktober. Arbeiderpartiet slipper nå nyheten om at de vil sette av 68 millioner kroner for å skape 900 nye studieplasser for fagskolestudenter i 2026.

Norge har et stort kompetansebehov for å løse de store utfordringene med energiomstilling, demografiske endringer og teknologiutvikling. Derfor vil regjeringen investere i fremtidens kompetanse ved å opprette nye plasser på fagskoler i hele landet, uttaler utdanningsminister Sigrun Aasland.

Fagforeningen er fornøyd med at regjeringen fortsetter å bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Dette er et viktig løft, og en nødvendig satsing for å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov. Dette er et behov som vil bare øke i fremtiden.

Comments closed

LO MED SEKS KRAV TIL REGJERINGEN

LO-LEDER VISTNES KOMMER MED KRAV SOM MÅ INNFRIS I LØPET AV DE NESTE FIRE ÅR.

Tidligere har Fagforbundet kommet med krav til de rød/grønne, og nå kommer LO med sine. LO-lederen har satt opp en liste med saker som hun forventer at Støre-regjeringen leverer på frem til 2029.

Stikkordene er: Avtalefestet pensjon (AFP), Sykelønnsordningen, Fagforeningsfradraget, Forutsigbar skattepolitikk, Næringspolitikk og Offentlig velferd. Les begrunnelsen nedenfor.

LO-lederens oppfordring til de andre partiene på venstresiden er å finne gode løsninger og samle seg om det rødgrønne prosjektet. Ap fikk flest stemmer, og da synes jeg hele rødgrønn side er forpliktet til å levere. Det er en forventning om at Aps politikk skal prege den neste fireårsperioden, uttaler LO-lederen.

Fagforeningen synes at LO kommer med mange gode innspill her. Så blir jo spørsmålet hvor stort gjennomslag det blir i Stortinget for slike forslag, da de røde er avhengige av Sp. Her kan det bli mye «hestehandel».

Comments closed

NRK: TAR EN FRIUKE FRA SLITERNE

ANSATTE OVER 62 ÅR FÅR EKSTRA FRIDAGER I MANGE KOMMUNER. NÅ FJERNER BÆRUM, EN AV LANDETS RIKESTE KOMMUNER ORDNINGEN, SKRIVER NRK.

NRK hadde på fredag en stor reportasje både på lokalTV, lokalradio og på nett om seniorordningen i Bærum kommune som skal fjernes fra nyttår.

I reportasjen hadde de et langt intervju med hjelpepleier Katarina Storbjørk, som er medlem av Fagforbundet, og jobber som hjelpepleier på Stabekk Hospice. Katarina uttaler i reportasjen at hun synes det er leit at de ekstra fridagene trekkes inn. Når man blir over 60 eller 62, så begynner man å kjenne det på kroppen, at man har jobba så lenge med tunge løft og psykisk tungt arbeid. Da trenger man av og til en liten pause og det har hjulpet at ansatte i Bærum har fem ekstra fridager fra det året de fyller 62 år. Hun har ønsket å arbeide til hun blir 67 år, men nå er hun usikker på om hun vil klare det.

Neste år kommer alle kommunalt ansatte til å miste disse dagene. Årsaken til at fridagene nå trekkes inn, er Bærum kommunes dårlige økonomi, uttaler HR-sjef Tom Steen til NRK. Dette tiltaket skal redusere kommunens utgifter med 2,4 millioner kr i året. NRK opplyser at ifølge KS gir 34 prosent av norske kommuner ekstra fri med lønn til ansatte fra 62 års alder.

Fagforbundet Bærum kaller sparetiltaket smålig i reportasjen. De mener det er tvilsomt at kommunen vil spare noe som helst. Her tror jeg kommunen har forregnet seg. Tvert imot kan det bli en kostnad for tidligpensjonering, sier leder for Fagforbundet i Bærum, Bjørn Martin Johnsen til NRK. Han begrunner det med at hele besparelsen blir borte ved at bare én ansatt med full opptjening tar ut førtidspensjon. 

Fagforeningen har fått en rekke henvendelser fra opprørte ansatte etter at NRK har vært ute med saken. De fleste meddeler også at de ikke var kjent med at seniorordningen skulle opphøre. Det vil ramme over 600 ansatte i Bærum kommune som er 62 år eller eldre, og som nå mister fem ekstra fridager.

Saken kommer opp under høstens budsjettbehandling og fagforeningen oppfordrer de politiske partiene å tenke seg om en gang til. Mye tyder på at den budsjetterte inntekten fort kan bli en betydelig utgiftspost. Samtidig har eldre arbeidstakere fortjent noen ekstra fridager, noe som også gjør at de kan stå lenger i arbeid.

Comments closed

TOPP VALGDELTAKELSE I BÆRUM

VALGDELTAGELSEN I BÆRUM VED STORTINGSVALGET VAR TOPP TRE AV LANDETS KOMMUNER. DESIDERT BEST AV DE STORE KOMMUNENE.

Kommunal Rapport har publisert en oversikt over valgdeltakelsen i kommunene ved årets stortingsvalget.

Den viser at valgdeltagelsen i Bærum kommune er topp tre blant landets kommuner. 86 % av Bærums stemmeberettigede stemte ved stortingsvalget. Bare slått av Fedje og Nesodden. I Fedje, som var på topp, stemte 90 % av kommunens 379 stemmeberettigede ifølge Valgdirektoratet. 

Av de store kommunene var Bærum på topp, fulgt av Asker på 84 % og Bergen, Trondheim og Stavanger med 82 %.

Valgdeltagelsen viser at Bærum er en kommune med samfunnsengasjerte innbyggere. Resultatet tyder på at de politiske partiene har vært svært aktive i valgkampen. Fagforeningen har også bidratt med flere tiltak for å få medlemmene til å bruke stemmeretten.

Comments closed