Måned: april 2026

ETTER BRUDD I LØNNSFORHANDLINGENE I KOMMUNAL SEKTOR, GÅR TARIFFOPPGJØRET TIL MEGLING

Partene i kommunal sektor ble ikke enige, og det ble brudd i forhandlingene mellom LO Kommune og arbeidsgiverorganisasjonen KS. Oppgjøret går nå til megling og 7. mai møter partene hos Riksmeklingsmannen. Fristen for å bli enige er 28. mai. Kommer ikke partene til enighet, vil det bli streik i kommunesektoren i slutten av mai.

Vi er overrasket og skuffet over arbeidsgivernes manglende vilje til å komme oss i møte. Det var ikke grunnlag for videre forhandlinger fordi KS ikke ville innfri våre krav om lønn og andre vilkår, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i LO Kommune.

Siden vi nå har lønnsrammen fra Frontfaget som utgangspunkt for lønnstilleggene, burde det vært mulig og kommet frem til en enighet. Det er å håpe at Riksmeglingsmannen greier å hjelpe partene til å finne en løsning.

Comments closed

DET ER ORD OG UTTRYKK DU TRENGER FOR Å FORSTÅ LØNNSOPPGJØRET  

Vi er nå inne i tiden for lønnsforhandlinger. I slike forhandlinger kommer det ofte frem mange ord og uttrykk som kan være vanskelig å forstå. På den bakgrunn er det laget en liten liste med uttrykk som brukes mye under lønnsforhandlingene.

Fagforeningen håper at ordlisten kan være til hjelp for å forstå de ord og uttrykk som du kommer til å høre mye om under lønnsoppgjøret.

Les listen her…

Comments closed

KS HAR PUBLISERT EN ANALYSE OVER DE SISTE FEM ÅRS LØNNSUTVIKLING I KOMMUNAL SEKTOR

Foran lønnsforhandlingene, år etter år, går UNIO ut og klager over lønnsutviklingen for sykepleiere og lærere. I forrige uke publiserte KS en analyse av lærernes lønn, der de også trekker inn andre grupper i kommunal sektor. Analysen viser at sykepleiere og lærere i kommunene de siste fem årene er lønnsvinnere.

De som kommer dårligst ut, er assistenter. Lønnen deres økte med 22,3 prosent de siste fem årene. Dette er folk som jobber i helse, i skoleverket eller andre steder, uten fagbrev. Fagarbeidere, som helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere har samtidig blitt løftet med 23,4 prosent. Barnehagelærere og pedagogiske ledere har gått opp 23,6 prosent. Lærere har hatt en samlet lønnsvekst på 25 prosent, mens sykepleiere ligger på 25,5 prosent.

Analysen viser at ufaglærte og fagarbeidere altså ligger litt lavere enn andre i den faktiske utviklingen i lønn i norske kommuner de siste fem årene. Likevel er det disse to gruppene som har fått de høyeste tarifftilleggene målt i prosent i de sentrale tariffoppgjørene de siste fem årene, forteller spesialrådgiver Gunnar Owren i KS, som jobber med tall og analyse. Når de med høyere udanning likevel drar fra på lønn, skyldes dette lokale pott-forhandlinger, ifølge KS’ analyse.

Fagforeningen har registrert all klaging om lønn fra lærerne foran lønnsforhandlinger. Analysen viser at de ikke har noe å klage over, sett opp mot andre grupper i kommunal sektor. Det er viktig at KS nå har notert seg dette foran årets forhandlinger. Samtidig viser analysen at høyskolegruppene får best uttelling ved lokale forhandlinger. Dette er også vår erfaring fra forhandlingene her i Bærum. Noe fagforeningen også har tatt opp med ledelsen her i kommunen.

Comments closed

1. MAI ARRANGEMENT I ASKER KL 11.00.

Det blir også i år tradisjonelt 1.mai tog i Asker. Møt opp ved Kulturhuset i Asker kl 11.00 – her blir det taler, appeller, sang og musikk. Hovedtaler for dagen er justisminister Astri Aas-Hansen.

Deretter blir det 1.maitog som går rundt i sentrum i Asker og tilbake til Asker kulturhus. Her blir det da en hyggestund i Multisalen med kulturelle innslag, flere appeller og bevertning. 

Fagforeningen anmoder medlemmene å møte opp og delta i årets 1. mai feiring.

Se hele arrangementet her…

Comments closed

NÅ ER DET ARBEIDSGIVER SOM SKAL STÅ FOR ARBEIDSTØYET

Det har gjennom lang tid vært forhandlet om en ny sentral særavtale om arbeidstøy mellom Fagforbundet og KS. Nå har partene endelig blitt enige. Enigheten markerer avslutningen på et lengre forløp der partene måtte gjennom sentral nemnd, da forhandlingene om forlengelse først ikke førte frem.  

Med presiseringene i den nye avtalen har KS og arbeidstakersiden nå en felles forståelse om hva som forventes.  Arbeidsgiver skal sørge for arbeidsklær til sine ansatte og utlevere dette etter behov.  Ansatte har nå krav på å få de arbeidsklærne de trenger. Ifølge en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo er det store variasjoner mellom kommuner og tjenesteområdene i hvem som får arbeidstøy, og hva som dekkes. 

De aller fleste kommuner har en form for arbeidstøyordning, men det er betydelige forskjeller i hvilke tjenesteområder som omfattes. Nå må de kommunene som ikke har gode avtaler for arbeidstøy, reforhandle avtalen, så folk får det arbeidstøyet de trenger, uttaler nestleder i Fagforbundet Line Tollefsen.

FAFO rapporten viser at det er store forskjeller mellom kvinnedominerte- og mannsdominerte yrker. Fagforeningen mener at denne avtalen bør rette opp dette forholdet.

Les protokollteksten for den nye avtalen her…

Comments closed

FRA FYLTE 70 HAR DU IKKE LENGER KRAV PÅ SYKEPENGER

Fra 1. januar 2026 økte aldersgrensen i arbeidslivet. Arbeidsgiver kan ikke lenger si deg opp når du fyller 70 år, uten noen annen grunn. Grensen har blitt flyttet til 72 år. Likevel har ansatte bare krav på sykepenger til de fyller 70 år.

Når vi skal kunne jobbe til vi er 72 år, må vi ha mulighet til sykmelding og sykepenger. Det kan ikke være slik at de ikke skal få sykepenger, sier Christopher Beckham som er leder i Handel og Kontor (HK). HK har tatt dette opp med både regjeringen og arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Foreløpig har det ikke vært noen støtte å få blant politikerne. Den øvre aldersgrensen for sykepenger er ikke knyttet til aldersgrensen i arbeidslivet, opplyser Edvin Søvik, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Aldersgrensen for sykepenger er derimot knyttet til vanlig pensjonsalder og slik vil det fortsatt være, forsetter Søvik.

Steinar Fuglevaag er pensjonsekspert i Fagforbundet som også har sittet i viktige utvalg som har vurdert pensjonssystemet. Fuglevaag mener sykepenger burde være en rettighet uavhengig av alder, for å unngå A- og B-lag av ansatte.

Fagforeningen mener at reglene for sykepenger som nå gjelder til fylte 70 år, må også gjelde for de inntil 72 år. Et av argumentene for å heve aldersgrensen, er å legge bedre til rette for at flere eldre skal kunne stå lenger i arbeid. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at grensen for å få sykepenger også heves til 72 år. Her må Fagforbundet på banen og bruke sine kontakter i regjeringen.

Comments closed

FAGFORENINGENE HAR UTPEKT HOVEDVERNEOMBUDENE I BÆRUM KOMMUNE FOR PERIODEN FREM TIL 1.8.2028.

Bærum kommune har bestemt å redusere antall hovedverneombud (HVO) fra sju til fire. Dette er en reduksjon som fagforeningene er uenig i. Beslutningen gjelder fra 1.8.2026, da perioden for de nåværende HVOene avsluttes.

På den bakgrunn har fagforeningene nå utpekt fire HVO for perioden 1.8.2026 frem til 1.8.2028. Disse er utpekt for hvert sitt område.

Helse og velferd: Kimmy Scott
Aldring og mestring og Organisasjon og utvikling: Gunn E. Moren
Samfunn: Pål Jørgensen
Oppvekst: Karianne Audahl Vik

Fagforeningen ønsker hovedverneombudene lykke til i den viktige jobben for kommunens ansatte.

Comments closed

SEKS UKER FERIE FRA OG MED 60 ÅR

Fagforeningen er i den senere tid fått forespørsel om reglene for den sjette ferieuken. Grunnen er at enkelte har fått informasjon fra sitt tjenestested om at størrelsen på denne ferieuken reguleres etter når på året en er født.

Dette er ikke riktig. Her er reglene klare. Ansatte har krav på den sjette ferieuken fra det året de fyller 60 år uansett når på året det er. For øvrig kan den ansatte selv bestemme når den ferieuken skal tas, men arbeidsgiver skal ha beskjed minimum 14 dager i forveien.

Skulle noen få problemer med ferieuttaket er det bare å ta kontakt med fagforeningskontoret.  

Comments closed

STORSTREIK AVVERGET. RESULTATET GIR EN SAMLET LØNNSRAMME PÅ 4,4 %.

Med hjelp av Riksmeglingsmannen ble det søndag formiddag, etter 13 timers megling på overtid, enighet i lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, også kjent som frontfagsforhandlingene.  

Partene er enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Dette sikrer en god reallønnsutvikling for våre medlemmer og gir en solid forbedring for både økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes. 

Oppgjøret gir 6,50 kroner i et generelt tillegg til alle medlemmer, samt 4 kroner i lavlønnstillegg til overenskomster hvor de ansatte i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Samtidig fikk Fellesforbundet gjennomslag for at arbeidsgiver forskutterer sykepenger, riktignok bare for de fire første månedene. Her må arbeidsgiver selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav. Dette var et sentralt krav fra Fellesforbundet.

Lønnsrammen som partene ble enige om på 4,4 %, gir sterke føringer for alle andre forbundsvise lønnsforhandlinger. Hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal utover våren forhandle om lønnstilleggene på sine områder.

Fagforeningen forventer et oppgjør i kommunal sektor som minst er på linje med oppgjøret som nå er oppnådd for frontfagene. Innretningen i kommuneoppgjøret må sikre en god lønnsutvikling for alle grupper. Det er viktig at det gis et størst mulig sentralt kronetillegg.

Les hele møteboken fra forhandlingene her…

Comments closed

FAGFORBUNDET KREVER ØKT LØNN FOR ALLE YRKESGRUPPER

Nå skal lønnen bestemmes for over 460 000 ansatte i kommunene. I dag starter Norges største lønnsoppgjør. Da møter kommunenes organisasjon, KS, på arbeidsgiversiden sine forhandlingsmotparter LO, YS, Unio og Akademikerne.  Årets forhandlinger er et hovedoppgjør og det skal fremforhandles en tariffavtale for de kommende to år, som gjelder både lønn og andre arbeidsvilkår. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning utløper natten til 1. mai. Dersom partene ikke er enige, starter meklingen 7. mai.

Fagforbundet har vært tydelig på at de vil kreve økt kjøpekraft for alle sine medlemmer. Forbundsleder Helene Skeibrok har uttalt at i dette oppgjøret må vi klare å demme opp for de økende forskjellene og da må vi løfte fra bunnen. Derfor har LO kommune fremhevet at de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker. Disse forhandlingene vil gjelde for rundt 170 000 av Fagforbundets medlemmer.

Frontfagene er nå inne i sluttfasen av sine forhandlinger. Lønnsrammen som blir fremforhandlet der, vil være retningsgivende både for kommuneoppgjøret og alle de andre tariffavtalene denne våren. Mye tyder på at lønnsrammen her vil ligge på rundt 4 %.

Nå har også KS lettet litt på sløret foran forhandlingene. Forhandlingsdirektør Tor Arne Gangsø har uttalt at han ikke ser for seg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der de går ut over frontfagsrammen. Samtidig minner han om at kommuneøkonomien fortsatt er stram. KS ønsker at turnuser innen helse og omsorg, og krav om gjennomsnittsberegning også blir en del av disse forhandlingene. Det er to år siden sist dette var oppe til diskusjon, uten at partene da kom til enighet. For øvrig blir forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale en del av vårens hovedoppgjør etter at KS og arbeidstakerorganisasjonene ikke kom til enighet i særavtaleforhandlingene.

Fagforeningen håper på at partene kan bli enige uten hjelp av Riksmeklingsmannen. Det at lærernes arbeidstidsavtale nå trekkes inn i hovedforhandlingene, gjør ikke disse forhandlingene lettere. Men det er lov å håpe.

Dette er Fagforbundets overordnede krav

• Økt kjøpekraft.
• Generelle tillegg skal gis som kronetillegg, og lønnsoppgjøret skal ha en lavlønnsprofil.
• Arbeide for at ansatte i virksomheter med lange ansiennitetsstiger skal oppnå høyere lønn tidligere i sitt yrkesløp.
• Tillegg for ubekvem arbeidstid må økes/sikres. Tilleggene bør være like for alle arbeidstakere i samme virksomhet.
• Styrke tariffavtalene for å sikre lønnsutvikling for kompetanseheving.
• Ansatte som veileder lærlinger, skal gis et veiledertillegg.

Comments closed

PENSJONSKASSEN ARRANGERER NATTSEMINAR

For også å kunne nå ut til nattevakter og andre natteravnere arranger Bærum kommunale Pensjonskasse et webseminar om pensjon den 22. april kl 23.00.

På seminaret vil de der gå igjennom pensjon for alle årskull. Det har i den senere tid vært store forandringer på regler for pensjon. Så her vil det være mye nyttig informasjon å hente.

Fagforeningen synes dette er et flott tiltak av Pensjonskassen som flest mulig bør benytte seg av.

Info om webinar og link til deltakelse her…

Comments closed

PENSJONISTKONTINGENTEN ER FRADRAGSBERETTIGET FOR DE MED ARBEIDSINNTEKT.

Den som har gått av med pensjon, betaler selv sin pensjonistkontingent til Fagforbundet.

Pensjonistkontingenten trekkes ikke av arbeidsgiver, som er tilfelle med vanlig medlemskontingent, men betales direkte inn til forbundet.

Siden pensjonistkontingenten ikke går via arbeidsgiver, blir den ikke automatisk registrert hos skattemyndighetene slik som det er for yrkesaktive medlemmer som er på trekk. Fagforeningen har undersøkt dette med Skatteetaten. Den tilbakemeldingen vi fikk var at dersom du betaler fagforeningskontingent, så er den fradragsberettiget så lenge du har lønnsinntekt. Dette gjelder også pensjonistkontingenten

Her må pensjonister med lønnsinntekt følge opp dette selv. Den enkelte må gå inn på sin skattemelding og føre inn pensjonistkontingenten som i 2025 som var på kr 1 600 som fradrag under posten: Fagforeningskontingent. Har du ikke gjort dette tidligere kan du føre opp fradrag for kontingenten inntil tre år tilbake i tid.

Har du spørsmål om dette kan du kontakte fagforeningskontoret på telefon 916 84 913 eller på e-post bmj@fagforbundetbaerum.no.

Comments closed

I SJU DAGER I APRIL 1986 HADDE VI ETTERKRIGSTIDENS STØRSTE ARBEIDSKONFLIKT

LO-Aktuelt omtaler i en artikkel tariffoppgjøret i 1986 som endte i en historisk arbeidskonflikt. LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke, mens arbeidsgiverne ville ha moderasjon. De ønsket da at garantiordningen som skulle sikre lavtløntes lønnsutvikling, ble fjernet eller endret. Partene i konflikten var Jern Metall fra LO og Norsk Arbeidsgiverforening.  Jern og Metall var på den tiden LOs største og sterkeste forbund.

Forhandlingene startet 6. mars hvor det ble brudd etter få timer og Jern og Metall varslet plassoppsigelse for 53 000 arbeidstakere. 3. april varsler Arbeidsgiverforeningen lookout for over 100 000 arbeidstakere fra 7. april kl 24.00. Forhandlingene fortsatt hos Riksmeglingsmannen gjennom hele 7.april.

Bakteppe var at Willochs høyreregjering hadde gått ut og støttet arbeidsgivernes moderasjonslinje. Vi hadde allerede en streik i Nordsjøen og vi hadde forhandlinger i offentlig sektor hvor det var lagt inn lønnskrav på mellom 10 og 20 %. Kort tid før meklingsfristen gikk ut den 7 april og arbeidsgiverne hadde varslet lockout, sa statsministeren følgende til NRK: Situasjonen er ikke inne til noen form for velstandsøkning. Vi burde jo møte denne situasjonen med å bruke litt mindre og arbeide litt mer. Denne uttalelsen skapte stor harme i fagbevegelsen.

Da avgjørelsen nærmet seg benket folk seg foran TVn for å høre på Kveldsnytt. Vi som så Kveldsnytt den kvelden vil aldri glemme den pressekonferansen. Bruddet var et faktum.  Det var ikke tvil om at Willochs uttalelse hadde opprørt Jern og Metall. Lars Skytøen lederen av Jern og Metall og forhandlingsleder eksploderte. Han slo sin kjempeneve i bordet så mikrofonene spratt og dette på direkte Kveldsnytt. Med sterk stemme var han tydelig på at her skulle Willoch og regjeringen ligge unna. Dette skulle partene ordne opp i selv.  Jeg tror flere av seerne fikk gåsehud. Han var en sterk fagforeningsmann med klare meninger og som ble hørt.

Etter en uke ble lookouten avblåst og det ble inngått en ny tariffavtale. Jern og Metall fikk innfridd sine krav. Det ble 37,5 timers arbeidsuke, økt kjøpekraft og lavløntes garantiordning ble videreført. LO fikk både i pose og sekk og arbeidsgiverne fikk seg en lærepenge de sent glemte.

Les hele omtalen av streiken her…

Les mer om om streiken og jernmannen Lars Skytøen her…

Comments closed

FORBUNDSLEDER HELENE SKEIBROK SKRIVER I EN ARTIKKEL I DAGSAVISEN AT HELE LAGET AV ANSATTE MÅ FÅ ØKT LØNN

I en stor artikkel i Dagsavisen har Fagforbundets forbundsleder Helene Skeibrok skrevet om det kommende lønnsoppgjøret som starter etter påske. Her er hun tydelig på at alle skal få økt lønn. Samtidig mener hun at skal vi klare å demme opp for økende forskjeller, må vi løfte fra bunn.

Grunnen til at alle må få økt lønn, skriver Skreibrok, er at det er summen av alle yrkesgrupper som får velferdsstaten til å fungere. Derfor er det en selvfølge for oss at lønnsoppgjøret kommer alle til gode. Skal tilleggene treffe best mulig, må de gis som kronetillegg, ikke prosent. Da blir det mer til alle, og ikke mest til dem som allerede har høyest lønn.

Forbundslederen skriver videre i artikkelen at skal vi klare å demme opp for økende forskjeller, må vi også løfte fra bunn. Det er de lavest lønte som rammes hardest når prisene stiger. Årets oppgjør må derfor ha en tydelig lavlønnsprofil. For oss handler dette om at lønna skal stå i forhold til den viktige jobben som gjøres ute i tjenestene, hver eneste dag.

Fagforbundet går inn i forhandlingene med mål om konstruktive løsninger, men vi er alltid klare til å gjøre det som trengs for å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, avslutter Skeibrok.

Det er forventinger til betydelige lønnsøkninger ute blant medlemmene. Det første signalet om størrelsen på lønnsrammen får vi når resultatet for frontfaget foreligger. Samtidig viser beregningen av overheng og glidning at mye at årets lønnsramme allerede er tatt ut, noe som vil være med å redusere lønnstilleggene ved årets oppgjør. Fagforeningen er redd for at det kan komme overraskende på mange.

Les hele artikkelen i Dagsavisen her…

Comments closed