Press "Enter" to skip to content

Måned: august 2026

EN SAMLENDE KONGE ER GÅTT BORT – KONG HARALDS DØD PREGER OSS ALLE

DET ER ERKLÆRT LANDESORG ETTER KONG HARALDS DØD – EN TID FOR SORG OG ETTERTANKE

Fagforbundet er i sorg etter bortgangen til Kong Harald. En nær og samlende konge er gått bort.

Kongens bortgang vil prege Norge og mange av oss i tiden som kommer. Gjennom sitt lange virke har Kong Harald vært en samlende person for det norske folk, og han har hatt en helt spesiell evne til å møte mennesker med varme, respekt og omtanke.

For mange av oss har Kong Harald vært en kjent og trygg del av livet gjennom mange år. Han har møtt mennesker med varme og glimt i øyet, og vært en konge som har hatt en egen evne til å samle det norske folk. Med kong Haralds død har Norge mistet en konge med humor, raushet og åpenhet.

I tiden som kommer vil det offentlige Norge preges av bortgangen. I denne perioden oppfordrer Fagforbundet medlemmer og tillitsvalgte til å møte sorgen med verdighet og respekt. Frem til begravelsen holder vi en rolig og respektfull tone i sosiale medier. Fagforbundet gjennomfører ikke utadrettet aktivitet som verving, og det gjennomføres ikke streikemarkeringer.

Interne møter, kurs og aktiviteter for medlemmer og tillitsvalgte kan gjennomføres. Møter i Fagforbundet åpnes med ett minutts stillhet eller en annen passende markering. Arrangementer som har preg av fest eller feiring gjennomføres ikke.

Vi viser respekt for sorgen som nå markerer landet, og lar denne tiden være preget av fellesskap, ro og omtanke.

Comments closed

FAGFORBUNDETS ARBEID MED HELSEPERSONELLPLAN 2040

HELSEPERSONELLPLANEN ER NÅ UTE PÅ HØRING, DERETTER SKAL DEN TIL BEHANDLING I STORTINGET. 

Regjeringen har nå lansert Helsepersonellplan 2040. Fagforbundet har over tid arbeidet aktivt med innspill til planen. Arbeidet bygger på seks hovedområder: heltid, arbeidsvilkår, kompetanse, oppgavedeling, ledelse og beredskap – med mål om å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene og sikre gode arbeidsforhold.

Planen skal nå behandles i Stortinget. Fagforbundet vil delta aktivt i prosessen gjennom både skriftlig og muntlig høring i Stortingets helse- og omsorgskomité, samtidig som forbundet fortsetter påvirkningsarbeidet overfor myndigheter og samarbeidspartnere.

Etter lanseringen av planen arrangerte Fagforbundet et digitalt møte med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, der 132 tillitsvalgte fra hele landet deltok. Det planlegges et nytt digitalt møte etter Stortingets behandling av planen.

Forbundsstyret ønsker at forbundets arbeid med, og det foreliggende forslag til, Helsepersonellplan 2040 gjøres kjent i hele organisasjonen. Det er derfor fint om medlemmene setter seg inn i det forslaget som nå foreligger. 

Les forslaget til Helsepersonellplan 2040 her…

Les forbundets oppsummering her…

Les medlemmenes forslag til tiltak her…

Comments closed

SOMMERUTGAVE AV FAGNYTT

Foreningens medlemsblad har blitt sendt medlemmene

 

Alle fagforeningens medlemmer skal ha fått sommerens medlemsblad i postkassen. Skulle andre ønske å stå på abonnementlisten er det bare å ta kontakt med kontoret.

 

Det er også mulig å lese denne utgaven på nett her…

Comments closed

TRYGGHETSALARM SKAL IKKE VÆRE EN BETALINGSTJENESTE

NÅR TRYGGHETSALARMEN ER NØDVENDIG FOR AT MENNESKER SKAL BO TRYGT HJEMME, KAN IKKE KOMMUNEN UTEN VIDERE SENDE REGNINGEN TIL BRUKEREN

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har nylig sendt brev til kommunene i fylket etter flere saker om egenbetaling for trygghetsalarm. Brevet er tydelig på at kommunene må vurdere hvilket behov alarmen faktisk dekker for den enkelte bruker.

Dersom trygghetsalarmen dekker behov som nødvendig tilsyn og trygghet, helsetjenester i hjemmet eller hjelp til personlig stell og egenomsorg, kan ikke kommunen kreve egenbetaling. Statsforvalteren skriver dessuten at det sjelden vil være grunnlag for å kreve egenbetaling for trygghetsalarm som praktisk bistand.

Trygghetsalarm er ikke en luksustjeneste for dem som ønsker litt ekstra komfort. For mange eldre og personer med helseutfordringer er den en avgjørende forutsetning for å kunne bo hjemme og føle seg trygge. Alarmen kan gi trygghet både til den enkelte og til pårørende.

Pensjonistutvalget i fagforeningen forstår det slik at Bærum kommune i dag har en ordning hvor brukere må betale for trygghetsalarm. Hvis alle betaler det samme uavhengig av hvilket behov alarmen dekker, er det grunn til å stille spørsmål ved om ordningen er i tråd med regelverket som Statsforvalteren nå har presisert.

På bakgrunn av presiseringsbrevet fra Statsforvalteren har Pensjonistutvalget sendt et brev til Bærum kommune og stilt noen spørsmål om praktiseringen her i kommunen og ber samtidig om at den blir rettslig vurdert.

Comments closed

STATUS REKRUTTERING TIL BARNEHAGENE

POLITISK SAK OM HVORDAN ØKE ANDELEN BARNEHAGELÆRERE

Kommunedirektøren (KD) har lagt frem en sak om status og forslag til hvordan kommunen kan øke andelen barnehagelærere. Saken følger opp tidligere politiske saker om bemanning i barnehagene.

Til tross for et omfattende saksfremlegg var det bare ett konkret tiltak: å øke antall planleggingsdager fra fem til seks dager i året, fra barnehageåret 2027/2028. Fagforbundet mente at dette alene ikke ville bidra til å øke andelen barnehagelærere.

I Utvalg for Samarbeid (SAM) fremmet fagforeningsleder Baarli derfor et tilleggsforslag om å sette av midler til utdanning av barnehagelærere blant egne assistenter og barne- og ungdomsarbeidere fra barnehageåret 2027/2028. Forslaget fikk bred støtte og ble enstemmig vedtatt.

Da saken senere kom til Hovedutvalget for oppvekst og utdanning, var kritikken mot kommunedirektørens forslag tydelig. Flere politikere etterlyste mer konkrete og offensive tiltak for å rekruttere og beholde ansatte i barnehagene. Forslaget om én ekstra planleggingsdag ble likevel vedtatt.

Fagforbundets forslag fikk også positiv omtale i hovedutvalget. Siden det har økonomiske konsekvenser, må det følges opp i budsjettet for 2027. Debatten ga inntrykk av at partiene ønsker å støtte tiltaket.

Det er ikke ofte at politikerne er så tydelige i sin kritikk av et saksfremlegg. Saken viser at det er behov for mer enn gode intensjoner. Fagforbundets forslag er et konkret og langsiktig tiltak som kan bidra til å utdanne flere barnehagelærere. Ved å investere i egne ansatte kan kommunen både utdanne flere barnehagelærere og gi ansatte mulighet til å utvikle seg videre i yrket. Nå gjenstår det å se om politikerne følger opp de gode intensjonene med penger i budsjettet for 2027.

Comments closed

REVISJONSRAPPORT OM SYKEFRAVÆRET

TILLITSVALGTE FÅR MULIGHET TIL Å FREMME FORBEDRINGSFORSLAG NÅR SAKEN KOMMER TIL BEHANDLING I UTVALG FOR SAMARBEID

Deloitte har på oppdrag fra Kontrollutvalget i Bærum kommune gjennomført en forvaltningsrevisjon av sykefravær og kvaliteten på tjenestene.

Rapporten viser at sykefraværsarbeidet varierer betydelig mellom kommunens enheter. Selv om kommunen har gode rutiner og verktøy, blir det forebyggende arbeidet ofte nedprioritert på grunn av høyt arbeidspress og allerede høyt sykefravær. Oppfølgingen av enheter med særlig høyt fravær har også vært mangelfull i perioder.

Deloitte peker samtidig på at høyt sykefravær kan påvirke kvaliteten på tjenestene. Utfordringen er ikke bare mangel på vikarer, men mangel på vikarer med riktig kompetanse. Dette kan blant annet svekke det pedagogiske tilbudet i barnehagene og skape utfordringer for forsvarlige tjenester innen helse og omsorg.

Kommunestyret har vedtatt sju tiltak som kommunedirektøren skal følge opp. Det skal blant annet legges frem en tiltaksplan for å redusere sykefraværet, med tydelig ansvar, fremdrift og oppfølging. Denne tiltaksplanen skal tilbake til politiske behandling.

Når saken kommer til Utvalg for samarbeid (SAM), får de tillitsvalgte en viktig mulighet til å komme med forslag til forbedringer som kan bidra til lavere sykefravær og bedre kvalitet i tjenestene. De ansattes erfaringer med arbeidsmiljø, bemanning, arbeidspress og vikarbruk må være en viktig del av det videre arbeidet.

Comments closed

POLITISK BEHANDLING AV LEVERANDØRER AV PRAKTISK BISTAND – HJEMMEHJELP FOR ELDRE

LA KOMMUNEN VÆRE MED I KONKURRANSEN – VI KAN IKKE HA PRIVAT MONOPOL I BÆRUM

Bærum kommune har valgt å konkurranseutsette praktisk bistand. Siden 1. april 2025 har innbyggerne kunnet velge mellom BoHjemme AS og Human Care AS.

Nå har Human Care sagt opp avtalen. Dermed står Bærum igjen med én privat leverandør av praktisk bistand. 242 brukere skal overføres til BoHjemme. Saken kommer opp til politiske behandling i møte onsdag 19. august i Hovedutvalget for Aldring og Mestring.

Dette bør få politikerne til å stoppe opp. Vi kan ikke ha privat monopol på kommunale velferdstjenester.

Når konkurransen forsvinner, bør kommunen selv tre inn som et reelt alternativ. Bærum kommune har erfaring og en organisasjon til å levere praktisk bistand.

Dette er en tjeneste som burde vært i kommunal regi. Siden kommunen skal videreføre konkurranseutsettelse av denne tjenesten, må kommunen også få delta i konkurransen på like vilkår. Da kan vi sammenligne pris, kvalitet, arbeidsvilkår og kontinuitet. Konkurranse uten alternativer er ikke reell konkurranse.

La Bærum kommune være med i konkurransen – og sørg for at innbyggerne har et offentlig alternativ til private leverandører.

Comments closed

NÅ SKAL BERGER SYKEHJEM RIVES

FORMANNSKAPET GAV KOMMUNEDIREKTØREN FULLMAKT TIL Å IGANGESETTE RIVNING AV EKSISTERENDE BERGER SYKEHJEM

Kommunestyret har tidligere vedtatt konseptet for nye Berger barnehage, et nybygg med kapasitet til 200 barn på tomten der Berger sykehjem ligger i dag. Sykehjemmet er avviklet og står uten varig funksjon, og riving av bygningen er en forutsetning for å kunne gjennomføre det vedtatte barnehageprosjektet.

I siste møte før sommerferien vedtok Formannskapet å gi Kommunedirektøren fullmakt til å starte rivning av bygningen som har eksistert som sykehjem siden 1970 tallet. Berger var Rykkinns siste sykehjem og som ble tatt ut av drift for noen år siden.

Dette markerer også en tydelig politisk kursendring. I 2021 vedtok politikerne at det skulle bygges et nytt sykehjem på Berger, samlokalisert med en ny barnehage. Dette vedtaket er senere blitt omgjort. I stedet blir det nå bygget en stor barnehage på området, med planlagt ferdigstillelse høsten 2029.

I løpet av de siste årene har sykehjemmene på Gullhaug og Berger, samt omsorgsboligen på Belset, blitt nedlagt uten at det er bygget noen nye. Resultatet er at områder med over 20 000 innbyggere står uten én eneste heldøgnsinstitusjon for eldre.

Det er vanskelig å forstå at store og folkerike områder som Rykkinn, Bærums Verk og Lommedalen nå står helt uten heldøgnstilbud til eldre. Denne delen av kommunen har tatt den største belastningen som følge av kommunens nedbygging av institusjonsplasser. Når antallet eldre øker i årene som kommer, blir det stadig mer aktuelt å spørre om kommunen har en langsiktig plan for å sikre et tilstrekkelig lokalt tilbud til disse innbyggerne.

Comments closed

BÆRUM HAR LANDETS DYRESTE BYGGESAKSGEBYR

FORSKJELLENE ER STORE I KOMMUNE-NORGE PÅ BYGGEGEBYR FOR ENEBOLIGER

Kommunene bestemmer selv nivået på sine byggesaksgebyrer. Loven sier kun at gebyret ikke kan være høyere enn de «nødvendige kostnadene» kommunen har for behandling av slike saker (selvkostprinsippet).

Bærum kommune krever 66.960 kroner for behandling av en søknad om å bygge en enebolig – høyest i landet, ifølge Statistisk Sentralbyrå, etter gjennomgang av norske kommuners KOSTRA tall.  Saken ble først omtalt i KommunalRapport.

Kommunen forklarer gebyret med at byggesaksbehandlingen i Bærum er 100 prosent selvkostfinansiert. Det betyr at gebyrene skal dekke kommunens nødvendige kostnader, men ikke gi overskudd.

Samtidig viser sammenligningen at kommunene har svært ulike gebyrnivåer. Tre kommuner tar ikke gebyr i det hele tatt, fordi de velger å subsidiere byggesaksbehandlingen. Landsgjennomsnittet er på 20.655 kroner i 2026.

Bærum har ikke bare landets høyeste gebyr. De er også betydelig høyere enn sine nabokommuner som Asker, Drammen og Lillestrøm som alle har byggesaksgebyrer på rundt 38.000 kroner. Det vil si at Bærums gebyrer ligger over 70 % høyere enn sine naboer. 

Comments closed

OSLO GÅR FORAN – BÆRUM BØR FØLGE ETTER

OSLO KOMMUNE VIL FORLENGE FORELDELSESFRISTEN FOR DELTIDSANSATTES KRAV PÅ OVERTIDSBETALING.

Flere deltidsansatte har vunnet frem i tingretten med krav om overtidsbetaling for arbeid utover egen stillingsprosent. Sakene er anket og skal behandles i lagmannsretten til høsten.

Likevel anbefaler KS og NHO, sammen med Spekter og Virke, arbeidsgiverne ikke å utsette foreldelsesfristen. Det kan føre til at ansatte mister penger fordi kravene foreldes før rettstilstanden er avklart.

Oslo kommune velger en annen vei. Kommunen anbefaler sine virksomheter å forlenge foreldelsesfristen for slike krav til 1. mai 2027. Det er et klokt og ryddig grep som sikrer at ansatte ikke mister muligheten til å fremme krav mens saken fortsatt er til behandling i rettsapparatet.

Her går Oslo foran som et godt eksempel. Det handler om rettferdighet:  Ansatte skal ikke tape penger fordi arbeidsgiverne velger å vente på domstolene. Dette er en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk.

Nå bør Bærum kommune følge etter. Dette vil spare både ansatte, fagforeningene og kommunen for unødvendig arbeid og konflikter. Derfor bør fagforeningene i Bærum ta opp saken med kommunen og kreve en tilsvarende ordning som den Oslo har innført.

Comments closed

SÅRBARE ANBUD

KOMMERSIALISERING AV VELFERDEN ER DÅRLIG BRUK AV RESSURSER, SKRIVER FORBUNDSLEDEREN I ET INNLEGG I DAGSAVISEN

Fagforbundets forbundsleder, Helene Skeibrok, skriver et stort innlegg i Dagsavisen, hvor hun tar utgangspunkt i en undersøkelse fra For Velferdsstaten om norske kommuners kjøp av omsorgstjenester for yngre brukere. Undersøkelsen viser at norske kommuner kjøper for nesten 10 milliarder årlig fra private selskaper til dette formålet. Det å ivareta yngre mennesker med omfattende hjelpebehov, både i og utenfor hjemmet, er blant kommunenes og våre medlemmers kjerneoppgaver, skriver hun innledningsvis, og mener dette er en utvikling som har fått altfor lite oppmerksomhet.

Budskapet til Skeibrok er at omsorg for mennesker med store og sammensatte hjelpebehov er en av kommunenes viktigste oppgaver, og derfor bør utføres i offentlig regi. Anbud og kommersielle aktører skaper usikkerhet for brukerne, som ofte er avhengige av stabile relasjoner, faste ansatte og forutsigbarhet over lang tid.

Forbundslederen mener at velferdstjenester ikke egner seg for markedsbasert konkurranse. Målet bør være at fellesskapets penger går til brukerne og kvaliteten på tjenestene, ikke til profitt for kommersielle eiere. Konklusjonen på innlegget er at kommunene bør ta større ansvar for å drive omsorgstjenestene selv, slik at både brukere og ansatte får større trygghet, stabilitet og kvalitet.

Comments closed

UTPRØVING AV SERVICEVAKT VED NORDRAAKSVEI SYKEHJEM

POLITIKERNE VEDTOK Å VIDEREFØRE PRØVEPROSJEKTET OM BRUK AV SERVICEVAKT   

I strategisamlingen «Fremtidens sykehjem» for sykehjem og helsehus i april 2025 besluttet Hovedutvalget Aldring og Mestring å teste ut og gjennomføre et målrettet utviklingsarbeid for å prøve ut en ny organisering av servicerelaterte oppgaver i form av servicevakt ved Nordraaks vei sykehjem og Gamle Drammensvei omsorgsbolig.

Som en del av arbeidet med oppgavedeling og utvikling av mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester er det gjennomført en pilot med en ny funksjon kalt servicevakt. Servicevakten er en ikke-helsefaglig støttefunksjon som overtar praktiske og driftsrelaterte oppgaver fra helsepersonell, slik at ansatte kan bruke mer tid på direkte pasient- og beboeroppfølging, faglig arbeid og kvalitetsutvikling.

Saken var på ny til politisk behandling i Hovedutvalget før ferien. Kommunedirektøren skriver i sitt saksfremlegg at de foreløpige erfaringene viser at servicevakt kan være et nyttig tiltak for å bedre oppgavedeling og en mer effektiv bruk av personellressursene og at prosjektet samtidig gir et godt erfaringsgrunnlag for videre utvikling av tjenestene.

På den bakgrunn vedtok utvalget følgende: Kommunedirektøren bes jobbe videre med å utforske, teste og vurdere bruk av servicevakt som del av oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene.

Tydeligere oppgavedeling gir bedre rammer for at faglært personell kan utøve sin kompetanse. Samtidig fordrer et målrettet utviklingsarbeid også at fagpersonell gis anledning til videre- og etterutdanning. Derfor er det viktig at det også settes av budsjettmidler til dette formålet.  

Comments closed

FUS BARNEHAGENE FLYTTER OVER TIL NHO GENEO

FUS BLIR NÅ EN DEL AV NHOs TARIFFSYSTEM. DET KAN MEDFØRE TIL BETYDELIG FORANDRINGEN I ANSATTES PENSJONSRETTIGHETER

FUS er en av Norges største private barnehagekjeder med over 170 barnehager. Fagforbundet har 1500 medlemmer som arbeider i denne private barnehagekjeden. Flere av disse barnehagene ligger i Bærum og fagforeningen har mange medlemmer som er ansatt der. FUS blir nå fullverdig medlem av NHO Geneo og går dermed inn i NHOs tariffsystem.

Det er all grunn til å være er kritisk til endringen og at den vil svekke de ansattes lønns-, pensjons- og velferdsordninger. Fagforbundet mener dagens tariffavtale i FUS er bedre på noen områder enn den tariffavtalen som er i NHO-systemet i dag. Særlig på pensjons- og forsikringsordninger som ikke vil være tariffregulert på samme måte hos NHO som det i dag er i FUS.

Mye tyder på at reduserte pensjonsomkostninger er en av årsakene til at FUS flytter over til NHO. Der arbeidsgiver tjener så er det noen som taper. I dette tilfellet er det uten tvil de ansatte som er taperne. Målet må være at vi får en felles pensjonsordning for alle ansatte i private barnehager. Da blir noe av motiveringen for flyttinger borte.

Comments closed