I SJU DAGER I APRIL 1986 HADDE VI ETTERKRIGSTIDENS STØRSTE ARBEIDSKONFLIKT
LO-Aktuelt omtaler i en artikkel tariffoppgjøret i 1986 som endte i en historisk arbeidskonflikt. LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke, mens arbeidsgiverne ville ha moderasjon. De ønsket da at garantiordningen som skulle sikre lavtløntes lønnsutvikling, ble fjernet eller endret. Partene i konflikten var Jern Metall fra LO og Norsk Arbeidsgiverforening. Jern og Metall var på den tiden LOs største og sterkeste forbund.
Forhandlingene startet 6. mars hvor det ble brudd etter få timer og Jern og Metall varslet plassoppsigelse for 53 000 arbeidstakere. 3. april varsler Arbeidsgiverforeningen lookout for over 100 000 arbeidstakere fra 7. april kl 24.00. Forhandlingene fortsatt hos Riksmeglingsmannen gjennom hele 7.april.
Bakteppe var at Willochs høyreregjering hadde gått ut og støttet arbeidsgivernes moderasjonslinje. Vi hadde allerede en streik i Nordsjøen og vi hadde forhandlinger i offentlig sektor hvor det var lagt inn lønnskrav på mellom 10 og 20 %. Kort tid før meklingsfristen gikk ut den 7 april og arbeidsgiverne hadde varslet lockout, sa statsministeren følgende til NRK: Situasjonen er ikke inne til noen form for velstandsøkning. Vi burde jo møte denne situasjonen med å bruke litt mindre og arbeide litt mer. Denne uttalelsen skapte stor harme i fagbevegelsen.
Da avgjørelsen nærmet seg benket folk seg foran TVn for å høre på Kveldsnytt. Vi som så Kveldsnytt den kvelden vil aldri glemme den pressekonferansen. Bruddet var et faktum. Det var ikke tvil om at Willochs uttalelse hadde opprørt Jern og Metall. Lars Skytøen lederen av Jern og Metall og forhandlingsleder eksploderte. Han slo sin kjempeneve i bordet så mikrofonene spratt og dette på direkte Kveldsnytt. Med sterk stemme var han tydelig på at her skulle Willoch og regjeringen ligge unna. Dette skulle partene ordne opp i selv. Jeg tror flere av seerne fikk gåsehud. Han var en sterk fagforeningsmann med klare meninger og som ble hørt.
Etter en uke ble lookouten avblåst og det ble inngått en ny tariffavtale. Jern og Metall fikk innfridd sine krav. Det ble 37,5 timers arbeidsuke, økt kjøpekraft og lavløntes garantiordning ble videreført. LO fikk både i pose og sekk og arbeidsgiverne fikk seg en lærepenge de sent glemte.