Press "Enter" to skip to content

HØYE PRISER GJORDE «ALLE» TIL LØNNSTAPERE I 2022.

Prisene steg mer enn lønnen i alle forhandlingsområdene fra 2021 til 2022. Det betyr en kraftig reallønnsnedgang.

Mandag gikk startskuddet for lønnsoppgjøret 2023, når Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin første rapport om hvordan lønnsveksten blei i 2022. Fra 2021 til 2022 økte lønningene i snitt med 4,1 prosent i de store forhandlingsområdene. Det er over rammen som ble vedtatt i frontfaget. Samtidig steig prisene med 5,8 prosent. Det betyr en kraftig reallønnsnedgang.

Det er beregningene fra Teknisk beregningsutvalg, som danner grunnlaget for mellomoppgjøret i 2023. Tirsdag 21. februar var det møte i representantskapet i LO, hvor det ble vedtatt hva LOs grunnleggende krav til lønnsoppgjøret skulle være. De krever blant annet økt kjøpekraft, løft for de lavtlønte og mer til kommunal sektor.

Fagforeningen er fornøyd med at LO allerede har signalisert at det denne gangen er de kommunalt ansattes tur. Det er ikke tvil om at årets mellomoppgjør blir utfordrende. Dette opp mot reallønnsnedgangen forrige år og prisøkningene og renteoppgangen i år. Det kan også bli en kamp om fordelingen mellom faggruppene innen kommuneoppgjøret. Samtidig må det nå settes en stopper for de galopperende lederlønningene.

Les LOs krav til lønnsoppgjøret her…

Comments are closed, but trackbacks and pingbacks are open.