Kategori: Hjem

KOMMUNEN STOPPER ALL BETALING INNTIL SAKEN ER FERDIG UTREDET

På bakgrunn av pensjonistutvalgets henvendelse til Bærum kommune den 19. august 2026 om egenbetaling for trygghetsalarm, har de sendt en tilbakemelding der kommunen opplyser at egenbetalingen ble midlertidig stanset fra 1. september 2026.

Kommunen har gjennom flere år tilbudt trygghetsalarm som en del av kommunens Trygghetspakke. Tjenesten benyttes både av innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester og av personer som kun har trygghetsalarm. Det er om lag 2 260 brukere av trygghetsalarm, hvorav rundt 1 400 også mottar helse- og omsorgstjenester.

Bærum kommune vil nå gjennomgå regelverket og sin egen praksis, og avventer også en juridisk vurdering fra KS, som etter planen skal offentliggjøres i slutten av oktober 2026. Inntil de rettslige og forvaltningsmessige spørsmålene er avklart, vil det ikke bli fakturert egenbetaling for trygghetsalarm gjennom Trygghetspakken.

Pensjonistutvalget er svært godt fornøyd med at egenbetalingen for trygghetsalarm er stanset inntil saken har fått en rettslig avklaring. Utvalget mener samtidig at dersom det blir fastslått at egenbetalingen har vært ulovlig, må de som har betalt urettmessig, få pengene tilbakebetalt.

Les pensjonistutvalgets brev til kommune her…

Les kommunes svar her…

Comments closed

RÆLINGEN ÅPNET FOR DET FØRSTE LOBBYREGISTERET PÅ KOMMUNENIVÅ

Hvem møter politikerne, hvilke interesser fremmes – og hvem får påvirke beslutningene? Dette bør innbyggerne kunne få innsyn i. Bærum bør derfor også innføre et lobbyregister.

Politikere har jevnlig kontakt med næringsliv, organisasjoner, utbyggere og interessegrupper som ønsker å påvirke politiske beslutninger. Denne kontakten er legitim og viktig. Politikere skal lytte til ulike synspunkter.

Samtidig er åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politikerne viktig for tilliten til demokratiet. Et lobbyregister kan gi innbyggerne bedre oversikt over hvem som har kontakt med politikerne og hvilke saker som tas opp. Rælingen har nå tatt initiativ til et slikt register. Hvorfor skal ikke Bærum gjøre det samme?

Bærum har store økonomiske verdier, omfattende utbygging og mange sterke interesser. Nettopp derfor bør kommunen gå foran med mer åpenhet. Et lobbyregister kan bidra til større tillit, bedre oversikt og redusere mistanke om kameraderi eller uheldig påvirkning. Ordningen trenger ikke være komplisert. Den kan starte enkelt, evalueres etter en periode og justeres ved behov.

Åpenhet svekker ikke demokratiet – den styrker det. Derfor bør Bærum følge etter Rælingen og innføre et lobbyregister. Det vil være et enkelt, men viktig skritt for mer åpenhet og tillit i lokalpolitikken.

Comments closed

HVIS REGJERINGENS SPÅDOM SLÅR TIL, BLIR DET EN SOLID LØNNSVEKST NESTE ÅR

Regjeringen anslår 4 prosent lønnsvekst og 2,7 prosent prisvekst i 2027, noe som gir en forventet reallønnsvekst på 1,3 prosent. For en person med 750.000 kroner i årslønn kan dette bety rundt 10.000 kroner mer før skatt dersom anslagene slår til.

Regjeringen foreslår samtidig 6,4 milliarder kroner i inntektsskattekutt. En lønnstaker med 750.000 kroner i inntekt får anslagsvis 1.750 kroner i lavere skatt. Personfradraget økes, trygdeavgiften reduseres, og bunnfradraget i formuesskatten økes.

Norgesprisen på strøm økes med 12,5 prosent, fra 40 til 45 øre per kWh før moms, tilsvarende 56 øre med moms. Skattekuttene skal blant annet finansieres gjennom redusert elbilfordel, med moms på beløp over 150.000 kroner ved kjøp av elbil. Skattefradraget på fagforeningskontingenten øker med 250 kr til 8.950 kr, noe som medfører en redusert skatt på 1.969 kroner i 2027.

På familieområdet foreslås ingen store nye satsinger. Maksprisen i barnehage holdes på 1.200 kroner, 12 timer gratis SFO for 4.-klassinger i levekårsutsatte områder videreføres, mens barnetrygden ikke økes ytterligere.

Regjeringen holder trykket oppe på å få folk i jobb, og å gjøre hverdagen bedre for mange. Billigere barnehage og gratis SFO er bra. Redusert skatt på vanlige inntekter og at pumpeprisen på drivstoff ikke økes, bidrar også til å lette på hverdagen til folk, sier LO-leder Kine Asper Vistnes. LO peker også på at mange fortsatt har problemer med å få endene til å møtes, selv om kjøpekraften samlet sett øker noe.

Budsjettet som er fremlagt er foreløpig bare et forslag. Nå skal de rød/grønne partiene som sammen har flertall på Stortinget forhandle og forsøke å bli enige om et statsbudsjett for 2027. Her kan det forventes at det blir betydelige forandringer da hvert parti har sine prioriteringer som de krever skal ivaretas i budsjettet. Budsjettbehandlingen i Stortinget ventes først mot slutten av året og da blir det endelige statsbudsjettet vedtatt.

Dette betyr statsbudsjettet for deg…

Comments closed

EKSPERTER SKAL FINNE LØSNINGER FOR DELTIDSANSATTE SOM JOBBER EKSTRA UTOVER SIN STILLINGSPROSENT

Regjeringen har utnevnt professor i samfunnsøkonomi Steinar Holden og arbeidsrettsekspert Ingeborg Moen Borgerud til å utrede hvordan deltidsansatte skal lønnes når de jobber utover sin avtalte stillingsprosent.

Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har i halvannet år forsøkt å bli enige om reglene for overtidsbetaling, uten å komme fram til en felles løsning. Uenigheten gjelder om deltidsansatte skal få overtidsbetaling fra første time de jobber utover egen stillingsprosent, eller først når de har jobbet tilsvarende full stilling.

Ekspertene skal foreslå løsninger som sikrer likebehandling av deltidsansatte, samtidig som det fortsatt skal lønne seg å jobbe heltid. De skal også vurdere andre regler, blant annet deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter.

Regjeringen ønsker å sikre at deltidsansatte ikke blir forskjellsbehandlet, samtidig som det fortsatt skal lønne seg å jobbe heltid. Arbeidsminister Stenseng vil ikke forskuttere utfallet, men understreker at Norge må ta hensyn til EU-domstolens avgjørelse og den rettslige utviklingen. Utredningen skal leveres innen 15. desember 2026.

Nå må det komme en løsning på spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte. Det er viktig at ansatte får overtidsbetaling når de jobber utover sin avtalte arbeidstid. Samtidig må arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til ekstravakter og krav på økt stilling opprettholdes. Målet må være å sikre deltidsansatte rettferdig betaling og bedre muligheter for å få større stillinger.

Les regjeringens oppgave til ekspertene her…

Comments closed

FAGFORBUNDET OG FO: SLIK KAN VI STOPPE STREIKEN

Fagforbundet og FO har lagt fram et nytt tilbud som kan bidra til å avslutte streiken i private barnevern, omsorg og asylmottak, som har pågått siden 27. september. Forslaget innebærer en gradvis innfasing av kravene, slik at virksomhetene får tid til å tilpasse seg. Målet er at de nye betingelsene skal være fullt innført innen 1. september 2027.

Et viktig krav er bedre betaling for ansatte som jobber medleverturnus og annet ubekvemt arbeid. Disse ansatte arbeider flere timer og på mer ubekvemme tidspunkter enn mange andre, uten at de i dag får en rimelig kompensasjon. Forslaget inneholder også generelle kronetillegg og høyere kvelds- og helgetillegg.

Fagforbundet håper arbeidsgiverne vil møte tilbudet og bidra til en løsning som gjør at de streikende kan komme tilbake på jobb. De ansatte i barnevern, omsorg og asylmottak er glad i jobben sin, men har for dårlig lønn og fortjener en lønnsutvikling på linje med resten av arbeidslivet.

Dette er et kreativt forslag til løsning på konflikten. Så er det å håpe at arbeidsgiver er løsningsorientert, slik at de ansatte etterhvert får den lønnen de fortjener.

Comments closed

FAGFORENINGEN FØLGER OPP DE STREIKENDE

Fagforbundet og FO tok ut 40 medlemmer i streik etter at meklingen mellom dem og arbeidsgiverorganisasjonen NHO Geneo endte uten løsning den 27. september. Streiken gjelder ansatte i barnevern, omsorg, asylmottak og ideelle virksomheter. Meklingen fant sted etter at forhandlingene brøt sammen i juni.  Streiken ble ytterligere utvidet med 36 medlemmer fra fredag 2. oktober, deriblant var 4 medlemmer fra Fagforbundet Bærum.

Det er særlig lønn, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og lønnsløft for de lavest lønnede har vært sentrale temaer i både forhandlingene og meklingen. Meklingen gjaldt ansatte i blant annet barnevern, omsorgsvirksomheter, asylmottak og ideelle organisasjoner.

Tarjei Leistad i Fagforbundets ledelse sier at de i det lengste hadde håpet å komme til enighet ved forhandlingsbordet, men mener at arbeidsgiverne ikke kom dem i møte. Våre medlemmer gjør en svært viktig jobb for barn, unge og mennesker i sårbare situasjoner. De fortjener en lønn det går an å leve av og arbeidsvilkår som verdsetter innsatsen deres. Mange står i svært belastende arbeidstidsordninger og gjør en krevende jobb hver eneste dag. Når vi ikke blir møtt på kravene våre, har vi ikke noe annet valg enn å bruke streikevåpenet, sier han.

Våre streikende medlemmer står nå streikevakt foran Hero sine kontorer i Hamangskogen. De får bistand fra fagforeningskontoret. Denne streiken er både viktig og nødvendig da lønnen i denne tariffavtalen er lavere enn sammenlignbare virksomheter.

Comments closed

AVTALEN SIKRER REALLØNNSVEKST PÅ LINJE MED FRONTFAGENE

Det ble enighet i meklingen for de private PBL-barnehagene sent tirsdag 29. september 2026. Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta kom til enighet med arbeidsgiverorganisasjonen PBL etter to dagers mekling.

Hovedresultatet er lønnstillegg som skal sikre reallønnsvekst på linje med frontfaget. Tilleggene gjelder fra 1. mai 2026 og varierer etter stilling og ansiennitet. Assistentene får tillegg på mellom 16 700 og 20 000 kroner, mens fagarbeiderne får mellom 18 500 og 22 000 kroner.  Partene ble også enige om å bevare sentrale rettigheter i tariffavtalen, opprette et partssammensatt utvalg for arbeidstøy og øke tilleggene for etter- og videreutdanning.

Pensjon var også et sentralt tema. Det meste er nå på plass, men partene skal arbeide videre med enkelte spørsmål knyttet til AFP. Ansatte født i 1968, 1969 og 1970 skal sikres en livsvarig pensjon tilsvarende den som gjelder for yngre årskull. Dette arbeidet skal fortsette fram mot mellomoppgjøret i 2027.

Fagforbundet anbefaler resultatet, som nå skal ut til uravstemning med frist 23. oktober 2026. Alle PBL medlemmer vil få en SMS fra forbundet om gjennomføringen av avstemningen.

Comments closed

LITE VANN I MAGASINENE, KAN MEDFØRE AT STRØMPRISENE SKYTER I VÆRET

Strømregningen har blitt vanskelig å forholde seg til. Prisene kan svinge mye, og det er ikke alltid lett å vite hva regningen blir fra måned til måned. Med Norgespris får vi en fast strømpris på 40 øre per kilowattime før avgifter ut 2026. Når strømprisen i markedet er høyere, dekker staten forskjellen.

For en vanlig familie betyr det større trygghet. Man vet bedre hva strømmen vil koste, og slipper å sitte med vondt i magen når kulda kommer og strømprisene skyter i været.

Det er også viktig for pensjonister, enslige og familier som allerede har mye å betale. Når strømprisen er mer forutsigbar, blir det enklere å få kontroll på økonomien. Norgespris gjelder både bolig og fritidsbolig, og ordningen er frivillig.

Strøm er noe alle trenger. Da bør ikke strømregningen føles som et lotteri. Norgespris gir folk tryggere og mer forutsigbare strømregninger.

Comments closed

DET MÅ KOMME PÅ PLASS ET FELLES NASJONALT RAPPORTERINGSSYSTEM, DER ALLE BARNEHAGEANSATTE MÅ MELDE ALLE AVVIK, KREVER FAGFORBUNDET

Fagforbundet mener det bør innføres et felles nasjonalt system for å melde avvik i barnehagene. I dag er det store forskjeller på hvor mye og hva som meldes, og private barnehager har ikke samme rapporteringsplikt som kommunale. Derfor mener Fagforbundet at alle barnehager må omfattes av det samme systemet.

Avviksmeldinger er viktige fordi de gjør problemer i barnehagehverdagen synlige. Når ansatte melder fra om for eksempel for lav bemanning, høyt arbeidspress eller andre forhold som går ut over kvaliteten og sikkerheten, får ledelse og politikere et bedre bilde av situasjonen. Det gir også et grunnlag for å finne ut hva som må forbedres.

Fagforbundet mener derfor at ansatte må få god opplæring, tid og rom til å melde avvik. En god avvikskultur handler ikke om å henge ut noen, men om å synliggjøre problemer slik at de kan løses. Samtidig mener Utdanningsforbundet at bemanning og mindre barnegrupper må styrkes, fordi det er selve roten til mange av utfordringene i barnehagene.

Et felles avviksystem fungerer bare hvis alle barnehager, også de private, har plikt til å rapportere avvik. Det er derimot ikke nok å ha et system. Ansatte må også bruke det. Arbeidsgiver bør derfor oppfordre ansatte til å melde avvik og gjøre det til en naturlig og akseptert del av arbeidshverdagen. Når flere avvik blir meldt, får vi et bedre bilde av utfordringene i barnehagene. Det gjør det også lettere å sette inn riktige tiltak.

Comments closed

KOMMUNEDIREKTØREN FORESLÅR Å REVERSE PLANLAGTE INNSPARINGER

Kommunedirektør Torge Railo forslår i sitt fremlagte budsjettforslag at Bærum kommune legger om kursen etter to år med omfattende kutt og omstillinger. Kommunedirektøren mener økonomien nå er bedre enn ventet, blant annet på grunn av bedre årsresultat, høyere frie inntekter, lavere pensjonskostnader og utbytte fra pensjonskassen. Derfor foreslås det å droppe de planlagte, uspesifiserte innsparingene på 350 millioner kroner i 2027, og det legges ikke opp til nye store kostnadskutt.

Samtidig foreslås 122 millioner kroner i ekstra midler i 2027. Nær 40 millioner går til økte utgifter til sosialhjelp, blant annet på grunn av dyrtid og at flere flyktninger går ut av integreringsperioden. Det settes også av penger til barnevern, SFO, helsestasjoner, skolehelsetjenesten, sikkerhet og beredskap.

Kommunen budsjetterer med et netto driftsresultat på 481 millioner kroner, tilsvarende 3,1 prosent. Samtidig skal det investeres 11,4 milliarder kroner de neste fire årene, blant annet i nye skoler med idrettshaller og i vann- og avløpsanlegg.

Budsjettet går nå til politisk behandling. Først i sektorutvalgene og Formannskapet, før sluttbehandlingen skjer i Kommunestyret 2. desember.

For kommunens ansatte betyr forslaget at den økonomiske usikkerheten blir mindre, men den langsiktige planen om å redusere den varige driften med én milliard kroner over fire år ligger fortsatt fast.

Comments closed

ØKT MINSTEPENSJON – PENGENE KOMMER I SEPTEMBER 

I løpet av september får mange minstepensjonister ekstra penger på konto. Minstepensjonen øker med 8 000 kroner i året, som tilsvarer omtrent 667 kroner mer i måneden. 

Økningen i minstepensjonen ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Da ble Ap, SV, Rødt, MDG og Sp enige om å øke minstepensjonen med 8 000 kroner i året. Økningen gjelder fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen av pensjonene.

NAV har regnet ut pensjonen på nytt for dem som får økningen. Derfor får man også etterbetalt det man skulle hatt fra mai og frem til september. Fra oktober kommer den høyere pensjonen automatisk på vanlig måte.

Hvor mye du får, kommer blant annet an på når du er født og hvor mange år du har vært medlem i folketrygden. De som er født i 1953 eller tidligere og har full trygdetid, får hele økningen. For dem som er født mellom 1954 og 1962, blir økningen noe mindre fordi pensjonen deres beregnes etter både gamle og nye regler.

For mange med lav pensjon vil denne økningen på 8 000 kroner derfor bety litt bedre økonomi og noen ekstra kroner å bruke på nødvendige utgifter.

Comments closed

ELDRE MÅ TA MER ANSVAR FOR EGEN ALDERDOM

Regjeringens Bo trygt hjemme-reform legger opp til at vi må ta ansvar for egen alderdom ved å tilpasse egen bolig eller flytte til en ny. Det kan redusere belastning på helse- og omsorgssektoren, men vil kreve at det bygges langt flere aldersvennlige boliger.

Stortingets Innovasjons- og samskapingsutvalget har lagt frem NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen, som skisserer omfattende tiltak for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Utredningen legger til grunn at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, og peker på at dette krever en helhetlig satsing på aldersvennlige boliger, forebygging, teknologi, innovasjon og gode helse- og omsorgstjenester. Samtidig understrekes behovet for betydelige statlige investeringer og sterkere virkemidler for å støtte kommunenes omstilling.

Utredningen viser også til behovet for om lag 1 900 nye heldøgns omsorgs- og sykehjemsplasser hvert år, og foreslår milliardinvesteringer i kommunenes innovasjons- og omstillingsarbeid. Nye boformer og frivillig innsats kan være viktige bidrag, men kan ikke erstatte tilstrekkelig bemanning, høy kompetanse og gode offentlige tjenester.

Det er viktig at oppfølgingen av NOU-en må ha en tydelig sosial profil, slik at også eldre med lave inntekter og uegnede boliger får mulighet til å bo trygt hjemme. For å oppnå dette må Husbanken få en utvidet låneramme som er øremerket til dette formålet. Det er nødvendig at Bærum kommune også stiller opp her, og spesielt følge opp med utvidede hjemmetjenester for eldre.

Comments closed

STORE KUNNSKAPSHULL OM DEMOKRATIET BLANT LANDETS 18-ÅRINGER

En ny nasjonal kartlegging viser at mange elever i videregående skole har svake kunnskaper om demokrati. Studien, som omfatter over 3.200 videregående annenklasseselever er den første av sitt slag på 20 år. Den viser at omtrent én av fire elever er «demokratisk frakoblet», med lav interesse for og deltakelse i demokratiet.

Kartleggingen avdekker også betydelige kunnskapshull om politiske institusjoner, maktfordelingsprinsippet og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) uttaler at funnene som bekymringsfulle og understreker at demokratikunnskap er avgjørende for et velfungerende samfunn.

Regjeringen har derfor startet et omfattende arbeid sammen med Utdanningsdirektoratet for å videreutvikle videregående opplæring. Målet er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og sikre at de er bedre rustet til å delta aktivt i samfunns- og demokratidebatten.

Dette er nedslående tall. Kartleggingen viser at dagens undervisning for videregående elever må styrkes. For å kunne delta i samfunnsdebatten må elevene ha de grunnleggende ferdighetene på plass. Vi kan ikke ha det slik at norsk ungdom ikke får forståelsen av hvor viktig demokratiet er og hvordan det fungerer. De må også få en grundig innføring i forskjellen mellom et demokrati og andre styreformer.

Comments closed

REGJERINGENS ARBEIDSGRUPPE HAR JOBBET I HALVANNET ÅR, UTEN AT DET ER OPPNÅDD ENIGHET I SPØRSMÅLET OM HVORVIDT DELTIDSANSATTE SKAL FÅ OVERTIDSBETALING FRA FØRSTE TIME.

De siste månedene har det vært en dårlig bevart hemmelighet, men i dag ble det offentlig kjent: Gruppearbeidet om overtid for deltid som har pågått siden april 2025, har ikke resultert i noen løsning. 

Rapporten som arbeidslivs­organisasjonene nå legger frem, inneholder ingen felles forslag, til tross for regjeringens klare bestilling.

LO er skuffet over at arbeidsgruppen om overtid for deltidsansatte ikke har klart å finne en felles løsning. Etter LOs syn har arbeidsgiversiden i praksis sagt nei til forslagene som er lagt på bordet.

LOs oppfatning er at praksisen må endres slik at deltidsansatte som jobber utover sin avtalte stilling, får overtidsbetaling på lik linje med heltidsansatte. Dette støttes også av nyere EU-dommer og norske tingrettsdommer. De mener det nå er nødvendig å gå fra mer gruppearbeid til konkrete løsninger. 

Regjeringen varsler nå at den vil ta ansvaret og hente inn ekstern ekspertise. Men partene har også et ansvar for å få på plass et regelverk som både ivaretar deltidsansattes rettigheter og bidrar til et mer rettferdig arbeidsliv.

Comments closed

LO KREVER AT DET OFFENTLIGE MÅ TA INN FLERE LÆRLINGER.

For første gang har et flertall av søkerne til VG1 yrkesfag som førstevalg. Hele 55 prosent har valgt yrkesfag, noe som viser at satsingen på yrkesutdanning har lykkes. Samtidig advarer LO om at mange risikerer å stå uten læreplass.

LO-sekretær, Trude Tinnlund, uttaler at flere som velger yrkesfag må få muligheten til å fullføre med fagbrev. Hun mener alle godkjente lærebedrifter bør ta inn lærlinger, og peker spesielt på at stat og kommuner er blant de dårligste til å tilby læreplasser, til tross for at de har store muligheter til å gjøre det.

LO ønsker at flere elever får læretid i bedrift fremfor alternativ opplæring i skole, fordi dette gir den beste faglige utviklingen. NHO støtter dette synet og viser til at medlemsbedriftene manglet om lag 2.400 lærlinger i 2023. Organisasjonen mener fylkeskommunene må planlegge utdanningstilbudene tettere opp mot næringslivets behov.

Regjeringen peker på at den har styrket yrkesfagsatsingen gjennom økte bevilgninger, flere læreplasser, ordningen «Fagbrev på jobb» og skjerpede krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Samtidig understreker de at arbeidslivet selv må ta ansvar for å opprette nok læreplasser.

Det er viktig at kommunene, som er store innkjøpere av tjenester fra private bedrifter, påser at de følger kravene til inntak av lærlinger. Her bør det være «Ingen lærlinger – ingen kontrakt.» Det bør være en selvfølge at flest mulig får muligheten til å fullføre sin påbegynte utdannelse, men det krever flere lærlingeplasser.

Utdannelsen til yrkesfag krever 2 år med skole og teori og 2 års læretid i faget for å få fagbrev. Bærum kommune har over lang tid tatt inn altfor få lærlinger. Langt under det KS anbefaler. Det gjelder spesielt helsefag og barn- og ungdomsfaget. Det er også områder hvor det er vanskelig å rekruttere nyansatte. Dette vil kunne hjelpe på rekrutteringen, da vi vet at lærlinger ofte blir værende etter utdannelsen, dersom de blir tilbudt fast ansettelse.

Comments closed

MANGE ØNSKER STØRRE STILLING – DE FLESTE HELTID

Fagforeningen har kartlagt medlemmenes ønsker om økt stilling blant medlemmer som arbeider deltid. Resultatene viser et tydelig ønske om større stillinger.

Den foreløpige oversikten viser at det er svært mange som ønsker å øke stillingen sin fra deltid til heltid, mens noen ønsker en større deltidsstilling. De aller fleste arbeider innen helse- og omsorgssektoren.

Dette viser at det finnes et stort potensial for å få flere over fra deltid til heltid. Når ansatte selv ønsker større stilling, bør kommunen være offensiv og finne løsninger som gjør dette mulig.

På bakgrunn av kartleggingen har fagforeningen nå startet prosjektet «Fra deltid til heltid». Heltid blir et viktig satsingsområde for fagforeningen denne høsten.

Fagforeningen vil følge opp de mottatte tilbakemeldingene ovenfor arbeidsgiver, med mål om at medlemmene skal få mulighet til å jobbe i den stillingsstørrelsen de selv ønsker.

Comments closed

FOR FØRSTE GANG ER DET FLERE SOM MOTTAR ALDERSPENSJON ENN DET ER BARN MED BARNETRYGED  

Nye tall fra Nav viser et historisk skifte i Norge: For første gang er det flere alderspensjonister enn barn med barnetrygd. I juni var det 1 097 400 alderspensjonister, mot 1 096 500 barn med barnetrygd. Det er nå 900 flere alderspensjonister enn barn med barnetrygd

Utviklingen vil fortsette. Nav forventer at antallet alderspensjonister øker til rundt 1,35 millioner innen 2035, samtidig som antallet barn går ned.

Det er store forskjeller mellom kommunene. Det gjelder også i fylkene. I Innlandet fylke er det 133 alderspensjon per 100 barn, mens Nordland har 120. Oslo, Rogaland og Akershus har derimot færre pensjonister enn barn, med henholdsvis 70, 75 og 77 pensjonister per 100 barn. Bærum ligger på 80 alderspensjonister per 100 barn under 18 år. Dette viser at også Bærum merker den demografiske utviklingen, med en stadig større andel eldre i befolkningen.

Den økende andelen eldre vil samtidig føre til større behov for arbeidskraft, særlig innen helse- og omsorgstjenestene. Nav peker på at det derfor blir viktig å få flere i arbeid og legge til rette for at flere kan stå lenger i jobb.

Comments closed

KONTROLLUTVALGET HAR FREMLAGT EN FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT AV KOMPETANSEUTVIKLINGEN I ALDRING OG MESTRING

Deloitte har på oppdrag fra Kontrollutvalget i Bærum kommune gjennomført en forvaltningsrevisjon av kompetanseutviklingen i området Aldring og mestring.

Rapportens vurderinger er at Bærum kommune i hovedsak arbeider målrettet og systematisk med å sikre nødvendig kompetanse i Aldring og mestring. Kommunen har gode planer, langsiktig bemanningsplanlegging og flere tiltak innen rekruttering, kompetanseutvikling, oppgavedeling og velferdsteknologi.

Samtidig er det forbedringsbehov. Mål og planer er ikke godt nok kjent blant ansatte, og kompetansetiltak blir enkelte steder nedprioritert på grunn av tidspress og daglig drift. Det er også fortsatt kompetansegap, blant annet som følge av høy andel ufaglærte og økt kompleksitet i tjenestene.

I kontrollutvalgets tre forslag til vedtak anbefales det at Kommunedirektøren etablerer overordnede retningslinjer for avsatt tid til kompetanseheving, styrker gjennomføringen av kompetansetiltakene og å legge bedre til rette for bruk av ressurser på tvers av tjenestestedene i Aldring og mestring. Dette sluttet Kommunestyret seg enstemmig til, samtidig som de vedtok at saken oversendes til behandling både i hovedutvalget for Aldring og mestring og Utvalg for Samarbeid.

Det fremkommer ikke at tillitsvalgte er blitt involvert i arbeidet med rapporten, noe som er en svakhet. Det bør være en selvfølgelige at tillitsvalgtes synspunkter blir en del av forarbeidet til en slik rapport. Siden revisjonsrapporten nå vil komme til behandling i Utvalg for Samarbeid, gir det fagforeningene mulighet til å komme med forbedringsforslag. Den muligheten bør de tillitsvalgte utnytte og komme med konkrete forslag til de problemområdene revisjonsrapporten tar opp.

Les revisjonsrapporten her…

Les kontrollutvalgets saksfremlegg her…

Comments closed

BÆRUM KOMMUNE HAR SØKT OG FÅTT 3 MILLIONER TIL PROSJEKTET

Regjeringen, KS og partene i arbeidslivet har inngått en intensjonsavtale for å få flere inn i helse- og omsorgssektoren. Bakgrunnen er behovet for nær 100 000 flere ansatte frem mot 2040.

Programmet skal særlig gi unge som står utenfor arbeid og utdanning, og andre som står langt fra arbeidslivet, mulighet til å prøve seg i kommunale helse- og omsorgstjenester. Målet er at flere skal gå videre til fag- og yrkesopplæring og etter hvert ta fagbrev.

Avtalen innebærer et tettere samarbeid mellom staten, kommunene, Nav, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet. Kommuner som deltar, får økonomisk støtte, mens Nav skal styrkes med flere jobbspesialister som skal følge opp deltakerne. Bærum kommune har søkt og fått bevilget 3 millioner til deltagelse i rekrutteringsprogrammet.

Satsingen handler også om å fordele oppgavene bedre, slik at flere yrkesgrupper kan bidra i helse- og omsorgstjenestene. Pilotordningen skal etter planen starte opp inneværende år og gå frem til 2030.

Skal Norge klare å møte det økende behovet for helsepersonell, må flere få muligheten til å komme inn i sektoren, få opplæring og ta fagbrev. Det krever et forpliktende samarbeid mellom myndighetene, kommunene og arbeidslivet, noe dette prosjektet legger opp til.

Comments closed

VÆR RASK, FRISTEN ER 15. SEPTEMBER

Bærum kommune har en stipendordning hvor ansatte kan søke kompetanseutviklingsstipend. For å møte fremtidens kompetansebehov trenger kommunen medarbeidere som utvikler og oppdaterer sin kompetanse.

Kompetanseutviklingsstipendet skal bidra til læring og utvikling som er verdifull både for deg som medarbeider og for kommunen som organisasjon. Gjennom kommunens ordning for kompetanseutviklingsstipend kan du søke økonomisk støtte til kurs, etter- og videreutdanning.

Nå er tidspunktet for ansatte til å søke stipend, fristen er 15. september. Det kan søkes to ganger i året. Rekker du det ikke denne gang er neste frist 15. mars. Hva kan du få støtte til?  Studieavgift, eksamensavgift, bøker og studiemateriell.

Beløp fra kr 5 000 til 50 000,-.   Les mer om stipendiet og kriteriene i kap. 6.1 i Personalhåndboken.

Fagforeningen ser at det er svært få av våre medlemmer benytter muligheten for å søke kommunens stipend. Ta kontakt med fagforeningskontoret hvis du er usikker på kriteriene.

Comments closed