FAGFORBUNDET BÆRUM Posts

STORSTREIK AVVERGET. RESULTATET GIR EN SAMLET LØNNSRAMME PÅ 4,4 %.

Med hjelp av Riksmeglingsmannen ble det søndag formiddag, etter 13 timers megling på overtid, enighet i lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, også kjent som frontfagsforhandlingene.  

Partene er enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Dette sikrer en god reallønnsutvikling for våre medlemmer og gir en solid forbedring for både økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes. 

Oppgjøret gir 6,50 kroner i et generelt tillegg til alle medlemmer, samt 4 kroner i lavlønnstillegg til overenskomster hvor de ansatte i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Samtidig fikk Fellesforbundet gjennomslag for at arbeidsgiver forskutterer sykepenger, riktignok bare for de fire første månedene. Her må arbeidsgiver selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav. Dette var et sentralt krav fra Fellesforbundet.

Lønnsrammen som partene ble enige om på 4,4 %, gir sterke føringer for alle andre forbundsvise lønnsforhandlinger. Hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal utover våren forhandle om lønnstilleggene på sine områder.

Fagforeningen forventer et oppgjør i kommunal sektor som minst er på linje med oppgjøret som nå er oppnådd for frontfagene. Innretningen i kommuneoppgjøret må sikre en god lønnsutvikling for alle grupper. Det er viktig at det gis et størst mulig sentralt kronetillegg.

Les hele møteboken fra forhandlingene her…

Comments closed

FAGFORBUNDET KREVER ØKT LØNN FOR ALLE YRKESGRUPPER

Nå skal lønnen bestemmes for over 460 000 ansatte i kommunene. I dag starter Norges største lønnsoppgjør. Da møter kommunenes organisasjon, KS, på arbeidsgiversiden sine forhandlingsmotparter LO, YS, Unio og Akademikerne.  Årets forhandlinger er et hovedoppgjør og det skal fremforhandles en tariffavtale for de kommende to år, som gjelder både lønn og andre arbeidsvilkår. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning utløper natten til 1. mai. Dersom partene ikke er enige, starter meklingen 7. mai.

Fagforbundet har vært tydelig på at de vil kreve økt kjøpekraft for alle sine medlemmer. Forbundsleder Helene Skeibrok har uttalt at i dette oppgjøret må vi klare å demme opp for de økende forskjellene og da må vi løfte fra bunnen. Derfor har LO kommune fremhevet at de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker. Disse forhandlingene vil gjelde for rundt 170 000 av Fagforbundets medlemmer.

Frontfagene er nå inne i sluttfasen av sine forhandlinger. Lønnsrammen som blir fremforhandlet der, vil være retningsgivende både for kommuneoppgjøret og alle de andre tariffavtalene denne våren. Mye tyder på at lønnsrammen her vil ligge på rundt 4 %.

Nå har også KS lettet litt på sløret foran forhandlingene. Forhandlingsdirektør Tor Arne Gangsø har uttalt at han ikke ser for seg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der de går ut over frontfagsrammen. Samtidig minner han om at kommuneøkonomien fortsatt er stram. KS ønsker at turnuser innen helse og omsorg, og krav om gjennomsnittsberegning også blir en del av disse forhandlingene. Det er to år siden sist dette var oppe til diskusjon, uten at partene da kom til enighet. For øvrig blir forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale en del av vårens hovedoppgjør etter at KS og arbeidstakerorganisasjonene ikke kom til enighet i særavtaleforhandlingene.

Fagforeningen håper på at partene kan bli enige uten hjelp av Riksmeklingsmannen. Det at lærernes arbeidstidsavtale nå trekkes inn i hovedforhandlingene, gjør ikke disse forhandlingene lettere. Men det er lov å håpe.

Dette er Fagforbundets overordnede krav

• Økt kjøpekraft.
• Generelle tillegg skal gis som kronetillegg, og lønnsoppgjøret skal ha en lavlønnsprofil.
• Arbeide for at ansatte i virksomheter med lange ansiennitetsstiger skal oppnå høyere lønn tidligere i sitt yrkesløp.
• Tillegg for ubekvem arbeidstid må økes/sikres. Tilleggene bør være like for alle arbeidstakere i samme virksomhet.
• Styrke tariffavtalene for å sikre lønnsutvikling for kompetanseheving.
• Ansatte som veileder lærlinger, skal gis et veiledertillegg.

Comments closed

PENSJONSKASSEN ARRANGERER NATTSEMINAR

For også å kunne nå ut til nattevakter og andre natteravnere arranger Bærum kommunale Pensjonskasse et webseminar om pensjon den 22. april kl 23.00.

På seminaret vil de der gå igjennom pensjon for alle årskull. Det har i den senere tid vært store forandringer på regler for pensjon. Så her vil det være mye nyttig informasjon å hente.

Fagforeningen synes dette er et flott tiltak av Pensjonskassen som flest mulig bør benytte seg av.

Info om webinar og link til deltakelse her…

Comments closed

PENSJONISTKONTINGENTEN ER FRADRAGSBERETTIGET FOR DE MED ARBEIDSINNTEKT.

Den som har gått av med pensjon, betaler selv sin pensjonistkontingent til Fagforbundet.

Pensjonistkontingenten trekkes ikke av arbeidsgiver, som er tilfelle med vanlig medlemskontingent, men betales direkte inn til forbundet.

Siden pensjonistkontingenten ikke går via arbeidsgiver, blir den ikke automatisk registrert hos skattemyndighetene slik som det er for yrkesaktive medlemmer som er på trekk. Fagforeningen har undersøkt dette med Skatteetaten. Den tilbakemeldingen vi fikk var at dersom du betaler fagforeningskontingent, så er den fradragsberettiget så lenge du har lønnsinntekt. Dette gjelder også pensjonistkontingenten

Her må pensjonister med lønnsinntekt følge opp dette selv. Den enkelte må gå inn på sin skattemelding og føre inn pensjonistkontingenten som i 2025 som var på kr 1 600 som fradrag under posten: Fagforeningskontingent. Har du ikke gjort dette tidligere kan du føre opp fradrag for kontingenten inntil tre år tilbake i tid.

Har du spørsmål om dette kan du kontakte fagforeningskontoret på telefon 916 84 913 eller på e-post bmj@fagforbundetbaerum.no.

Comments closed

I SJU DAGER I APRIL 1986 HADDE VI ETTERKRIGSTIDENS STØRSTE ARBEIDSKONFLIKT

LO-Aktuelt omtaler i en artikkel tariffoppgjøret i 1986 som endte i en historisk arbeidskonflikt. LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke, mens arbeidsgiverne ville ha moderasjon. De ønsket da at garantiordningen som skulle sikre lavtløntes lønnsutvikling, ble fjernet eller endret. Partene i konflikten var Jern Metall fra LO og Norsk Arbeidsgiverforening.  Jern og Metall var på den tiden LOs største og sterkeste forbund.

Forhandlingene startet 6. mars hvor det ble brudd etter få timer og Jern og Metall varslet plassoppsigelse for 53 000 arbeidstakere. 3. april varsler Arbeidsgiverforeningen lookout for over 100 000 arbeidstakere fra 7. april kl 24.00. Forhandlingene fortsatt hos Riksmeglingsmannen gjennom hele 7.april.

Bakteppe var at Willochs høyreregjering hadde gått ut og støttet arbeidsgivernes moderasjonslinje. Vi hadde allerede en streik i Nordsjøen og vi hadde forhandlinger i offentlig sektor hvor det var lagt inn lønnskrav på mellom 10 og 20 %. Kort tid før meklingsfristen gikk ut den 7 april og arbeidsgiverne hadde varslet lockout, sa statsministeren følgende til NRK: Situasjonen er ikke inne til noen form for velstandsøkning. Vi burde jo møte denne situasjonen med å bruke litt mindre og arbeide litt mer. Denne uttalelsen skapte stor harme i fagbevegelsen.

Da avgjørelsen nærmet seg benket folk seg foran TVn for å høre på Kveldsnytt. Vi som så Kveldsnytt den kvelden vil aldri glemme den pressekonferansen. Bruddet var et faktum.  Det var ikke tvil om at Willochs uttalelse hadde opprørt Jern og Metall. Lars Skytøen lederen av Jern og Metall og forhandlingsleder eksploderte. Han slo sin kjempeneve i bordet så mikrofonene spratt og dette på direkte Kveldsnytt. Med sterk stemme var han tydelig på at her skulle Willoch og regjeringen ligge unna. Dette skulle partene ordne opp i selv.  Jeg tror flere av seerne fikk gåsehud. Han var en sterk fagforeningsmann med klare meninger og som ble hørt.

Etter en uke ble lookouten avblåst og det ble inngått en ny tariffavtale. Jern og Metall fikk innfridd sine krav. Det ble 37,5 timers arbeidsuke, økt kjøpekraft og lavløntes garantiordning ble videreført. LO fikk både i pose og sekk og arbeidsgiverne fikk seg en lærepenge de sent glemte.

Les hele omtalen av streiken her…

Les mer om om streiken og jernmannen Lars Skytøen her…

Comments closed

FORBUNDSLEDER HELENE SKEIBROK SKRIVER I EN ARTIKKEL I DAGSAVISEN AT HELE LAGET AV ANSATTE MÅ FÅ ØKT LØNN

I en stor artikkel i Dagsavisen har Fagforbundets forbundsleder Helene Skeibrok skrevet om det kommende lønnsoppgjøret som starter etter påske. Her er hun tydelig på at alle skal få økt lønn. Samtidig mener hun at skal vi klare å demme opp for økende forskjeller, må vi løfte fra bunn.

Grunnen til at alle må få økt lønn, skriver Skreibrok, er at det er summen av alle yrkesgrupper som får velferdsstaten til å fungere. Derfor er det en selvfølge for oss at lønnsoppgjøret kommer alle til gode. Skal tilleggene treffe best mulig, må de gis som kronetillegg, ikke prosent. Da blir det mer til alle, og ikke mest til dem som allerede har høyest lønn.

Forbundslederen skriver videre i artikkelen at skal vi klare å demme opp for økende forskjeller, må vi også løfte fra bunn. Det er de lavest lønte som rammes hardest når prisene stiger. Årets oppgjør må derfor ha en tydelig lavlønnsprofil. For oss handler dette om at lønna skal stå i forhold til den viktige jobben som gjøres ute i tjenestene, hver eneste dag.

Fagforbundet går inn i forhandlingene med mål om konstruktive løsninger, men vi er alltid klare til å gjøre det som trengs for å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, avslutter Skeibrok.

Det er forventinger til betydelige lønnsøkninger ute blant medlemmene. Det første signalet om størrelsen på lønnsrammen får vi når resultatet for frontfaget foreligger. Samtidig viser beregningen av overheng og glidning at mye at årets lønnsramme allerede er tatt ut, noe som vil være med å redusere lønnstilleggene ved årets oppgjør. Fagforeningen er redd for at det kan komme overraskende på mange.

Les hele artikkelen i Dagsavisen her…

Comments closed

EN SPESIELL HILSEN TIL DERE SOM HAR SAMFUNNSKRITISKE OPPGAVER OG DERMED MÅ JOBBE I PÅSKEN.

Arbeid i påsken er regulert i tariffavtalen og gir både ekstra lønn og ekstra fri.  Rettighetene varierer etter hvor man jobber og om man har tariffavtale.  LO advokatene har laget en oversikt over hva man har krav på av fri, lønn og tillegg i påskeferien.

Les LO-advokatenes innspill her…

Comments closed

AVTALEN GJELDER DIREKTØROMRÅDENE ALDRING OG MESTRING, OG HELSE OG VELFERD

Det har vært drøftinger med arbeidsgiver om videreføring av sommeravtalen for helsepersonell. Det er nå enighet om en avtale for 2026. Ordningens formål er å sikre forsvarlig bemanning i døgnkontinuerlige tjenester i helse- og omsorgsektoren gjennom sommeren.

Ordningen gjelder for fast ansatte sykepleiere, vernepleiere, paramedicmedarbeidere, miljøterapeuter og helsefagarbeidere ved døgnkontinuerlige tjenestesteder i direktørområdene Aldring og mestring og Helse og velferd. Ordningen omfatter ikke ledere.  Fagforeningen ønsket også i år en sommeravtale også for pleiemedarbeidere, men det ble igjen avvist av arbeidsgiver.

Tjenesteleder beslutter hvorvidt tjenestestedet skal innlemmes i ordningen eller ikke, og hvilke ansatte som skal inkluderes i sommerturnusen. Godgjøring etter denne avtalen forutsetter også at det inngås skriftlig avtale om høyere helgebelastning og/eller merarbeid på helg innen iverksettelse av tjenestestedets sommerturnus. Avtale om inngått sommerturnusavtale skal være levert Lønnsenheten senest fredag 18. mai 2026.

Fagforeningen er godt fornøyd med at sommeravtalen nå er i havn. Ordningen gjelder for perioden 15.6. til 30.9.2026.

Les hele avtalen og godtgjørelsen her …

Comments closed

IKKE ENIGHET I FRONTFAGSFORHANDLINGENE, PARTENE INNKALT TIL RIKSMEGLINGSMANNEN

Etter fire dagers forhandlinger ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

Fellesforbundet opplyser at partene sto for langt fra hverandre og at de derfor må be Riksmekleren om bistand. Partene møtes til mekling hos Riksmekleren 7. april. Fristen til å komme til enighet er midnatt, natt til 12. april. Blir ikke partene enige innen fristen er medlemmene i Fellesforbundet i streik fra 12. april.

Fellesforbundet har allerede varslet plassoppsigelse for 35.000 arbeidstakere. Helt konkret hvem og hvilke bedrifter som blir tatt ut i streik, blir først klart ved starten av meklingen.

Resultatet fra disse forhandlingene vil være retningsgivende også for kommunal sektor som starter sine lønnsforhandlinger 10. april.

Comments closed

KOMMUNER BER DELTIDSANSATTE SIGNERE NY AVTALE OM TILDELINGSVAKTER ETTER TINGRETTSDOMMEN

Fagforeninger er fly forbannet over at kommuner ber deltidsansatte signere en avtale om tilkallingsvakter, skriver Kommunal Rapport i en artikkel om tingrettsdommen som gav deltidsansatte medhold i kravet om overtidsbetaling.

KS har gitt kommunene anbefaling om hvordan de skal forholde seg til dommen. Ett av rådene er å inngå rammeavtale om tilkalling med deltidsansatte som ønsker å arbeide utover sin faste stilling (nullkontraktavtale). Inngåelse av en slik avtale vil redusere retten til overtidsbetaling, selv om den praktiseres slik at den ansatte står fritt til å takke ja eller nei til vakten.

Mange fagforeninger reagerer sterkt på rammeavtalen. Dette fordi de mener at ansatte som skriver under avtalen i praksis frasier seg retten til overtidsbetaling og etterbetaling og at avtalen svekker retten til økt stilling.

Fagforeningen av den oppfatningen at slike avtaler svekker situasjonen for de ansatte. Vi mener at de som underskriver avtalen vil miste den retten til overtidsbetaling som dommen i Tingretten gir. Antagelsen er at dette også er noe av hensikten til KS som har formidlet forslaget. Vi anser derfor at det ikke er noe grunnlag, verken for de fulltidsansatte eller deltidsansatte, til å skrive under en slik avtale, hvis dette skulle bli aktuelt i Bærum kommune. Da det gjelder tildeling av ekstravakter, må arbeidsgiver forholde seg til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.  

Comments closed

FRONTFAGOPPGJØRET BLR RETNINGSGIVENDE FOR DE FLESTE SOM ARBEIDER I NORGE

I dag braker det løs med årets første lønnsforhandlinger ved at Fellesforbundet overleverer sine krav til Norsk Industri. Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er 26. mars. Innen denne dato må partene enten komme til enighet eller så blir det brudd i forhandlingene.

Dersom partene blir enige, settes den berømte lønnsrammen som blir retningsgivende for årets lønnsoppgjør. Partene i andre sektorer vil da kunne se til denne rammen som et utgangspunkt for sine egne forhandlinger. 

Blir partene i frontfaget ikke enige blir det oppstart for mekling 7. april. Fristen for meklingen er da klokka 24.00 11. april. I kommunesektoren starter lønnsforhandlingene 10. april, med forhandlingsfrist til 30. april.

Comments closed

FAGFORENINGEN HAR FÅTT MANGE NYE PLASSTILLITSVALGTE DET SISTE HALVÅRET

Nye tillitsvalgte må få en grundig opplæring. Det er mange forventninger som stilles til dem, både fra medlemmene ute på arbeidsplassen og fra fagforeningen. Derfor er det viktig at nye PTV får en god innføring i rollen som plasstillitsvalgt. Etter hovedavtalen er det det fagforeningene som har ansvar for slik opplæring. Kurset ble holdt av fagforeningens opplæringsansvarlige Tia, og tidligere fagforeningsleder Zlata.

Opplæringen foregår over 5 obligatoriske trinn, hvor trinn 1 er digitalt og trinn 2 er en individuell samtale med fagforeningen hvor den tillitsvalgte orienteres om den lokale foreningen, plattformer som brukes og får ramme- og avtaleverk utlevert. Trinn 3 er den første samlingen felles for de nye tillitsvalgte, og foregår over 2 dager.

Fagforeningen gjennomførte kurset denne uken på Kunnskapssenteret i Sandvika. På kurset fikk de 16 plasstillitsvalgte en innføring i Fagforbundets vedtekter og handlingsplan, grunnlag for vervearbeid, Bærum kommunes medbestemmelsesordning og andre viktige rammeverk som kommunen har.

De nye plasstillitsvalgte var både engasjerte og motiverte for å gjøre en god jobb i sitt nye tillitsverv. Det ble stilt mange gode og relevante spørsmål. Nå skal de ut på tjenestestedene og praktisere det de har lært. Senere skal på videre opplæring på trinn 4 og 5.

Comments closed

FAGFORBUNDET ER GODT FORNØYD MED TINGRETTSDOMMEN

En dom i Søndre Østfold tingrett gir deltidsansatte rett til overtidsbetaling fra første time over stillingsprosenten. Flertallet i retten mener at arbeidsgivere ikke kan fritas fra overtidsbetaling selv om de tilbyr heltidsstillinger. Bakgrunnen for dommen er et EU-direktiv som sier: Målet med direktivet er å fjerne uberettiget diskriminering av deltidsansatte og forbedre kvaliteten på deltidsarbeid.

Fagforbundet er svært godt fornøyd med dommen. Vi er veldig fornøyde med at våre argumenter og vår forståelse av EU-dommene er blitt hørt, sier leder Tina Storsletten Nordstrøm for forbundsadvokatene i Fagforbundet.

Samtidig er KS og andre arbeidsgiverforeninger er dypt bekymret over dommen. KS mener kommuner og fylkeskommuner bør være varsomme og gjøre konkrete vurderinger før det gis ekstravakter til deltidsansatte som følge av dommen i Søndre Østfold tingrett, uttaler arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS. 

Etter arbeidsmiljøloven har deltidsansatte fortrinnsrett til ekstravakter og lignende arbeid i virksomheten, fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidskraft. Mye tyder nå på at kommunene vil forsøke å omgå arbeidsmiljølovens bestemmelser. Her er det viktig at fagforeningene og de hovedtillitsvalgte følger opp lovens bestemmelser, slik at de deltidsansattes rettigheter blir overholdt.

Comments closed

FAGFORENINGENE OG KOMMUNEN HAR NÅ FÅTT PÅ PLASS EN AVTALE SOM REGULERER LANGVAKTER FRA 12,5 TIL 15 TIMER

Fagforeningene har på bakgrunn av en sentral avtale som regulerer langvakter fra 12,5 til 15 timer forhandlet frem en lokal avtale som gjelder for Bærum kommune. Avtalen har klare rammer, samtidig som frivillighet for ansatte er et ufravikelig prinsipp. Ingen skal kunne pålegges langvakter.

Det er avtalt to timers betalt pause for vakter som varer mellom 13,5 og 15-timer, og 1,5 times pause for vakter over 12,5 til 13 timer. Det vil gis et tillegg på 500 kroner per arbeidet vakt i tidsrommet lørdag kl 07.00 og søndag kl 24.00.

Fagforeningen er tydelig på at ingen skal presses til å ta langvakter, noe som fremkommer klart i avtalen. Skulle avtalen føre til at noen av våre medlemmer får problemer på arbeidsplassen, må de ta kontakt med kontoret for bistand.

Les den lokale avtalen her …

Comments closed

INNBYGGERE OG ANSATTE FORTVILER OVER BUDSJETTKUTT I BÆRUM, SKRIVER KLASSEKAMPEN

I dagens Klassekamp tar avisen opp de store budsjettkuttene i Bærum kommune og de konsekvensene det har fått både for innbyggerne og de ansatte. I artikkelen fokuserer de spesielt på barnehagesituasjonen i kommunen. Tillitsvalgte både fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet har også uttalt seg til avisen.

Klassekampen skriver at det borgerlige flertallet i Bærum vedtok å kutte 400 millioner kroner, men endte med et overskudd på 907 millioner. Det provoserer Helene Straith som er leder i Foreldreutvalg for barnehagene i Bærum. Det er helt sinnssykt at de ber de ansatte i kommunen gå for lut og kaldt vann samtidig som de sparer én milliard kroner, sier Helene Straith til avisen. Hun er spesielt opprørt over at kommunen ikke økte bemanningen i barnehagene, selv om de i fjor høst fikk økt bevilgninger fra Stortinget til dette formålet.

Avisen tar også opp den dårlige barnehagedekningen av barnehagelærere og siterer her Utdanningsnytt som skriver at Bærum her er dårligst av de største kommunene i landet. Dette samtidig som det politiske flertallet i kommunestyret avvikler støtten til barnehageansatte som tar barnehagelærerutdanning, dette for å spare fem millioner i året. Fagforbundet Bærum har gjentatte ganger tatt opp kuttene til videreutdanning i sine innspill til politikerne, uten å få gjennomslag.

Klassekampen tar også opp andre kommunale tjenester som rammes av kutt. De omtaler at 365 sykehjemsplasser kuttes over fire år, offentlige toaletter er kun åpne i skoleferien, og oppsynet med fjordisen avvikles. På samme tid er 6 prosent av kommunens inntekter i 2025 blitt stående ubrukt.

Fagforeningen er fornøyd med at media nå setter et kritisk lys på Bærum kommunes budsjettbehandling og konsekvensene av de politiske vedtak som gjøres. Med det store overskuddet kommunen hadde forrige år er det nok forventinger både fra innbyggere og ansatte til at en del av de vedtatte kuttene for inneværende år reverseres.

Les hele artikkelen i Klassekampen her…

Comments closed

DET ER VIKTIG Å SJEKKE OM ALLE FRADRAGENE ER KOMMET MED

Nå har Skatteetaten begynt å sende ut skattemeldingen for 2025. Meldingene sendes ut puljevis. De som ikke har fått den enda, vil motta den innen kort tid.

Det er viktig at når du mottar skattemeldingen, tar deg tid til å gjennomgå tallene. Rette feilene og fristen for å gi tilbakemelding er 30. april.

Tall fra Skatteetaten viser at antallet skattebetalere som fikk igjen på skatten i fjor økte med 300.000 etter at den enkelte hadde rettet feil i den mottatte skattemelding. Det kan derfor lønne seg å gå gjennom opplysningene i skattemeldingen og kontrollere at det som står der er riktig.

 

Noen tips til skattemeldingen:

• Sjekk lånerenter – feil kan påvirke skatten din.
• Kontroller boligverdien – forhåndsutfylt er ikke alltid riktig.
• Gå gjennom sparing – sjekk saldo og avkastning.
• Se etter fradrag – du kan ha krav på mer enn det som vises.

Pensjonister med arbeidsinntekt kan trekke fra fagforeningskontingenten. Siden trekket ikke blir gjort av arbeidsgiver, må dette gjøres manuelt.

Comments closed

DOM I TINGRETTEN: DELTIDSANSATT HADDE RETT PÅ OVERTID DA HAN JOBBET MER ENN STILLINGSBRØKEN.

Søndre Østfold tingrett slår i en ny dom fast at en deltidsansatt har rett på overtidsbetalt når han jobber mer enn stillingsprosenten sin.  Dette er den første dommen i Norge etter EUs deltidsdirektiv.

Den deltidsansatte mannen hadde jobbet 2.800 timer mer enn hans stillingsbrøk tilsier. At han ikke har fått overtidsbetaling er i strid med EUs deltidsdirektiv, slår retten fast. Rettens flertall mener det er å regne som ulovlig forskjellsbehandling. Dommen er ikke enstemmig, og det er ventet at avgjørelsen ankes videre i rettssystemet.

Saken er prinsipiell når det gjelder tolkning av arbeidsmiljøloven. I Norge har det vært praksis at deltidsansatte får overtidsbetalt først når de jobber mer enn vanlig arbeidstid for heltidsansatte – som regel 37,5 timer i uka. Dommen føyer seg inn i rekken av tidligere avgjørelser fra EU-domstolen, og fra domstoler i Danmark og Tyskland. I Sverige har partene allerede endret sine tariffavtaler i tråd med dommen.

Fagforeningen er god fornøyd med dommen som er en viktig seier for hele fagbevegelsen. Dette er en prinsipiell sak og det er ikke usannsynlig at den til slutt havner i Høyesterett.

Comments closed

Kvinner er viktige for å slå ned på høyreekstremisme i dagens Norge, mener forfatter og ekstremismeekspert, LO-mannen Jonas Bals og LOs «kvinnegeneral» forbundsleder Helene Skeibrok.

I en artikkel i Fagbladet foran 8. mars har historiker og LO-mann Jonas Bals løftet fram kvinners innsats mot radikalisering. Han støttes av Helene Skeibrok, som representerer mange kvinner i omsorgsyrker og som er forbundsleder i Fagforbundet.

Allerede for hundre år siden sto kvinner helt i front i kampen mot fascismen. Mye av det de høyreekstreme angrep da, og som de angriper nå igjen, er seiere oppnådd gjennom kvinnekamp, sier Bals.

Han slår fast at kvinnebevegelsen forandret Norge på helt grunnleggende vis. Men i dag ser vi en veldig backlash mot det frigjøringsprosjektet, i form av fascismens frammarsj, mener Bals. Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok er enig med Bals i at kvinner er viktige i kampen mot ekstremisme.

Hva sier politiets sikkerhetstjeneste (PST) om høyreekstremisme i Norge i dag?

• Høyreekstremister utgjør én av to mest alvorlige truslene innenfor politisk motivert vold, sammen med ekstreme islamister.
• Nylig gikk PST ut med bekymring for økningen av mindreårige som radikaliseres til høyreekstremisme i Norge.

Denne bekymringen deler Jonas Bals. Han ser en del av svaret i kvinner og kvinnekamp, i allianse med menn som deler deres verdier. Han peker på tre grunner til dette: 

– Kvinnebevegelsens erfaringer med å organisere motkrefter på en effektiv måte

– Kvinners overrepresentasjon i viktige jobber, som innen oppvekst, sosial og helse

– Kvinners roller, som venner, kjærester, søstre og mødre.

Bals er utdannet historiker og har skrevet flere bøker om fascisme og motstandskamp. Han er opptatt av de lange linjene bak fascismen, som altså er et samlebegrep for høyreekstreme ideologier. I denne artikkelen i Fagbladet har han utførende begrunnelser for sine tre momenter som han mener er viktige i kampen mot høyreekstremismen.

Les Fagbladets 8. mars artikkel her…

Comments closed

KURSET STARTER OPP I KOMMUNEGÅRDEN I APRIL

Akademiet Videreutdanning kan, i samarbeid med Akershus Fylkeskommune, nå tilby gratis teoriforberedende kurs til fagbrev som helsefagarbeider i Bærum. Kursavviklingen vil være fysisk sentralt i Kommunegården i Sandvika og er en fast kveld i uken fra kl. 17 – 21. Dette er et tilbud som går til alle de som har bopel i Akershus fylke.

Du kan nå søke om plass på dette kurset ved å bruke skjema som følger nedenfor. Det er løpende påmelding frem til studieoppstart i april, men kun 20 plasser totalt. Hvilken ukedag kurset vil bli avhold på vil bli bestemt når deltagere og veiledere på plass.

For å kunne delta på kurset vil det være nødvendig med 7000 timer arbeidserfaring (4år), og at man innen utgangen av kurset vil ha 8000 timer (5 år) med erfaring i det faget som en skal ta fagbrev i.

Fagforeningen anbefaler alle som ønsker å bli helsefagarbeider å ta dette gratis kurset.

Les mer om kurset her…

Søknadsskjema her…

Comments closed

FRA KRISE I DESEMBER TIL MILLIARDOVERSKUDD I FEBRUAR

Bærum kommunes årsregnskap for «kriseåret» 2025 viser et driftsresultat på nærmere en milliard kroner.

Onsdag fikk Formannskapet seg forelagt årsregnskapet for 2025. Året da budsjettene ble kuttet. Vi ble da fortalt at kommunen var i en stor økonomisk krise. Sykehjem og omsorgsboliger ble vedtatt nedlagt, regjeringens bevilgninger til økt bemanning i barnehagene ble ikke gjennomført. Det ble redusert åpningstid for de kommunale toalettene, redusert søppeltømming, gatevarmen ble flere steder slått av og vi hadde ikke noen hundre tusen til isoppsynet, for å nevne noen av kuttene.

Kommunen skulle spare én milliard de neste fire årene. Bare i 2025 ble budsjettet kuttet med 260 millioner. Det ble stillingsstopp i kommunen. Mange tjenestesteder ble nedlagt og ansatte ble flyttet rundt. Mange dyktige ansatte har sluttet. Resultatet har blitt dårligere tjenester til beboerne og innbyggerne og stor uro i organisasjonen. Fagforeningen oppfordret politikerne til å ha «is i magen». Isteden ble det en krisemaksimering vi aldri har sett maken til her i Bærum kommune.

Nå har vi fasiten. Årsregnskapet for 2025 viser at vi hadde et driftsoverskudd dette året på nesten hele denne milliarden. Budsjettet for 2026 ble vedtatt i desember 2025. På dette tidspunktet, en måned før årsslutt, ble det ikke gitt noen signaler om at den økonomiske situasjonen i kommunen nå hadde forandret seg i løpet 2025. Dette måtte vel være kjent for administrasjonen? Eller ville de ha enda et krisebudsjett? Eller hadde de ikke økonomisk kontroll? Alt tyder på at budsjettet ble vedtatt uten oppdatering av kommunens økonomi.

Budsjettet for 2026 ble vedtatt med en besparing på flere hundre millioner. Siden vi nå hadde et stort overskudd i fjor og den økonomiske situasjonen er blitt betydelig forbedret, bør flere av kuttforslagene vurderes på nytt. Det er naturlig at det gjøres når 1. tertialrapport kommer til politisk behandling. Fagforeningen forventer en reversering av flere av besparingsvedtakene.

Comments closed