EN KVINNELIG ANSATT I KOMMUNEN BLE TILKJENT OPPREISNING PÅ 30 000 KRONER AV DISKRIMINERINGSNEMDA
En kvinnelig ansatt ved en institusjon i Bærum kommune varslet om kritikkverdige forhold på tjenestestedet. Hun mente hun var blitt utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver i etterkant av dette. Etter varslingen opplevde hun både kritikk, utfrysning og omplassering. Saken ble først omtalt i Budstikka.
Kvinnen har forklart til Diskrimineringsnemda at ansatte ikke ble ivaretatt av leder og at de ble trakassert. Hun fortalte også om en fryktkultur på institusjonen hvor hun hadde jobbet i flere år. Dette ble etterhvert en uholdbar situasjon som hun varslet om internt i kommunen. Siden eskalerte saken og hun har fortalt nemda at hun ble mobbet og ble utsatt for ulike former for gjengjeldelse. Dette ble også meldt til og behandlet av varslingsrådet uten at saken der fikk noen løsning. Hun ble deretter omplassert.
Den ansatte klaget deretter saken inn for Diskrimineringsnemnda. Nå har nemda konkludert og kom til at Bærum kommune har brutt forbudet mot gjengjelding, og tilkjente kvinnen kr 30 000 i oppreisning. Budstikka skriver at kommunen vil anke saken inn for domstolene.
Fagforeningen noterer at Diskrimineringsnemda har gjort en grundig behandling av saken. Det foreligger en offentlig versjon på hele 19 sider hvor alle sider ved saken er gjennomgått. Denne bør leses nøye av alle ledernivåene, kommuneadvokaten og ikke minst av medlemmene av varslingsrådet. Her synes det som om det er mye å gripe tak i og ikke minst mye læring å hente.
Det er betenkelig at Bærum kommune ikke vil akseptere Diskrimineringsnemdas avgjørelse, men ta saken inn i rettssystemet. Den ansatte opplyser til nemda at hun allerede har brukt nærmere 500 000 kroner på advokatutgifter. Det å møte Bærum kommune i retten vil medføre en økt risiko for ytterligere omkostninger. Skal en stor økonomisk aktør som kommunen kunne påføre en ansatt fare for økonomisk ruin? Her mener Fagforeningen at dersom Bærum kommune bringer slike saker de har tapt inn for retten, må de også dekke alle kostnader uansett rettens avgjørelse – noe annet vil være uanstendig.
Les hele den offentlige versjonen fra Diskrimineringsnemda her…