Lønnskalkulatoren for kommuneansatte er tilbake på forbundets nettside, etter en oppdatering. Her kan du regne ut alt fra årslønn til timelønn, se lørdags, søndags- og nattillegg, samt pensjonspremie.
I det siste kommuneoppgjøret for kommuneansatte ble det systemet for kvelds- og nattillegg endret. Endringen av satser og oppdeling av natt/kveldstillegg ligger nå inne i den oppdaterte lønnskalkulatoren. Kalkulatoren er å finne på forbundets nettside.
Fagforeningen må berømme forbundet for å ha fått frem en kalkulator som er lett å bruke. Veldig bra.
KOMMUNEDIREKTØREN HAR SVART PÅ RØDTS STEIN STUGU SINE SPØRSMÅL OM SITUASJONEN PÅ CARPE DIEM
På bakgrunn av alle Fagforbundets bekymringsmeldinger fra ansatte ved Carpe Diem og det som fremkom på denne internettsiden om situasjonen, har Stein Stugu fra Rødt stilt flere spørsmål til Kommunedirektøren.
Representanten Stugu skriver innledningsvis til spørsmålene: «Meldingene synes å tegne et bilde av store problemer på Carpe Diem, både med kraftig underbemanning, for mye vikarbruk og manglende bemanning til å forebygge tendenser til vold fra pasienter».
Dette var mange detaljerte spørsmål som Kommunedirektøren har besvart skriftlig i fem punkter. For øvrig har tjenestelederen ved Carpe Diem nå søkt og fått innvilget permisjon fra stillingen frem til nyttår. Kommunalsjef Therese Nitter funger også som tjenesteleder inntil videre.
I Kommunestyret i går la Kommunedirektøren frem budsjett- og handlingsplan for perioden 2024-2027.
Kommunedirektør Geir Aga orienterte Kommunestyret om budsjettforslaget, og opplyste at det ikke blir noen kutt i det budsjettet han nå legger frem. Han mente at forslaget opprettholder alle tjenestene vi har i dag, og at budsjettforslaget var basert på at Bærum har en trygg økonomi. Samtidig var Aga klar på at det var trangere økonomiske utsikter som krever at vi gjør endringer og må prioritere tøffere.
Kommunedirektøren fremhever at det er en utfordring for kommunen i de kommende årene å rekruttere og beholde kompetansen spesielt innen omsorgsyrkene. Hovedområdene her mente han var rekruttering og heltidskultur, samt gode fagmiljøer med muligheter for kompetanseutvikling.
Ellers vil investeringsbehovet fortsette å være høyt i årene som kommer, og kostnadsrammene for de store byggeprosjektene er blitt oppjustert på grunn av prisveksten ute i markedet. Rentekostnadene vil også fordyre prosjektene. Brutto investeringsrammen er på over 12 milliarder for den kommende fireårsperioden. Det er viktig at investeringer til lovbestemte tjenester prioriteres. Det gjelder blant annet bygging av sykehjem, skoler og barnehager. Så får heller prestisjebygg bli liggende i skuffen.
Det som bekymrer fagforeningen, er at en større del av driftsinntektene skal brukes til å finansiere investeringene. Det er viktig at konsekvensen av dette ikke blir at driftsbudsjettet på tjenestestedene ikke får den økningen som prisveksten tilsier og dermed i realiteten blir redusert. Dette er budsjetter som i dag allerede er på et minimum flere steder.
BÆRUM KOMMUNE GJØR ET KVANTEHOPP PÅ ÅRETS ÅPENHETSBAROMETER
Kommunal Rapport samarbeider med Pressens offentlighetsutvalg om å lage Åpenhetsbarometeret, som undersøker hvordan kommunene legger til rette for åpenhet.
Det har i år blitt lagt til noen nye kriterier. Kommunal rapport skriver at toppkommunene i barometeret utmerker seg blant annet med å besvare innsynskrav raskt, strømme møtene i kommunestyrene, legge møteplan og protokoll fra kontrollutvalget på nett og publisere dokumenter i fulltekst, slik at de kan enkelt lastes ned. Nytt av året er spørsmål om strømming av politiske møter, og om kontrollutvalgenes møteplan og sakslister er å finne på nett.
Ørland kommune topper barometeret for annet år på rad, med 25 poeng av 26 mulige. Bærum kommune som i fjor var på 262 plass, har i år gjort et kjempehopp og er nummer 14 på listen med 23 poeng.
Dette er et veldig bra resultat for Bærum kommune som tydeligvis har gjort mye riktig det siste året.
Regjeringen vil gjøre det lettere for læringer å få læreplass
Hvert år mangler rundt 6 000 søkere læreplassen de trenger for å fullføre fagutdanningen sin. Det vil regjeringen gjøre noe med.
Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året, og har dermed stor innkjøpsmakt. Nå foreslår regjeringen å skjerpe kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Målet er flere læreplasser og flere fagutdannede.
LO mener regjeringens forslag er et viktig skritt på veien for å sikre flere fagarbeidere, som Norge har et skrikende behov for. Vi er veldig glade for at regjeringen tar ansvar og peiler ut en sosial, miljø- og arbeidslivsmessig bærekraftig utvikling. Skal vi klare å møte framtidas store kompetansebehov, er vi nødt til å utdanne store kull de neste årene. Da kan vi rett og slett ikke akseptere at mangelen på læreplasser setter en stopper for unges yrkesdrøm, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.
Det ble inngått 25 000 nye lærekontrakter i 2021-2022. Det er et historisk høyt tall. Likevel viser Utdanningsdirektoratets statistikk at kun omlag 80 prosent av søkerne fikk læreplass. En viktig del av regjeringens forslag er også endringen av regelverket slik at behovet for læreplasser vurderes ut fra lærefag, ikke opplæringsprogram.
Fagforeningen har gjentatte ganger tatt opp lærlingeplassene her i kommunen som ligger langt bak det KS anbefaler. Samtidig må kommunen nå følger opp regjeringens forslag og kreve at bedrifter som får kontrakter med kommunen må ha et visst antall lærlinger. Dette har også fagforeningen forslått tidligere.
I juni og juli kontrollerte frivillige fra LOs sommerpatrulje om alt var på plass for ungdommene med sommerjobb i år. Sommerpatruljen oppdaget brudd hos halvparten av alle ungdommene. Det var blant annet manglende kontrakter, ingen pause, brudd på overtidsregler og manglende opplæring.
Totalt har LO snakket med 5637 forskjellige unge arbeidstakere på jobb. Svært mange av dem opplever at de blir overvåket på jobb, uten å ha fått informasjon om det i forkant. Det er mer kameraovervåking – en utvikling som har økt over tid.
Det er viktig at unge arbeidstakere får et positivt møte med arbeidslivet. Derfor er fagforeningen bekymret over at halvparten av arbeidsgiverne bryter med arbeidslivets regler. Spesielt økt bruk av hemmelig kameraovervåking er bekymringsverdig.
Forbundslederen Hanstveit utnevnt som statssekretær
LO-forbundet NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) er en interesseorganisasjon for norske idrettsutøvere i de fleste idrettsgrener. Fra starten av, var forbundet i hovedsak en organisasjon for lagidretter innen fotball, ishockey og håndball. Nå er det en interesseorganisasjon for alle idretter og individuelle utøvere. NISO har i dag 1700 medlemmer, og vokser for hver måned. Forbundet har blant annet fått 200 nye medlemmer gjennom prosjektet «LO for alle», som nå er avsluttet.
Grunnfjellet i NISO består av utøvere som tjener mellom 0 og 300.000 kroner i året for å drive med toppidrett. Noen må til og med betale for å utøve sin idrett. De har også ekstremt store stjerner i både inn- og utland som er medlemmer. Men den siste gruppa viser en veldig god forståelse for andres situasjon – og det er en stor grad av solidaritet mellom de største stjernene og de som tjener minst. NISO har nemlig alle som spiller på fotballandslaget på medlemslista, blant dem Premier League-stjernene Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard.
NISOs forbundsleder Erlend Hanstveit, som selv har en stor og begivenhetsrik fotballkarriere bak seg, er i disse dager utnevnt til statssekretær i Kulturdepartementet, hvor idrett er en del oppgavene. Både LO-lederen og fotballpresidenten roser utnevnelsen. Den tidligere håndballprofilen Karoline Dyhre Breivang, som i dag er nestleder, tar over styringen av NISO inntil videre.
KOMMUNEDIREKTØREN TAR TILBAKEMELDINGENE FRA ANSATTE OG PÅRØRENDE PÅ STØRSTE ALVOR.
Kommunedirektør Geir Aga holdt i går en orientering til Formannskapet om situasjonen på Carpe Diem. Her opplyste KD at han tar informasjonen som er mottatt fra ansatte og pårørende om utfordringen på driften, turnuser og arbeidsmiljø på største alvor. På bakgrunn av disse tilbakemeldingene vil KD sette i gang noen strakstiltak.
Dagens turnus skal gjennomgås avdelingsvis med god ansatteinvolvering. KD var tydelig på at det er viktig å opprette et godt samarbeid og god dialog, da mange av fagforeningens medlemmer ikke har opplevd å ha hatt denne medvirkningen så langt. Han var også tydelig på at involvering fra ansatte er viktig i den prosessen som nå starter.
Det vil nå gis ytterligere ressurser for gjennomgang av driften, bemanningsplaner, turnuser og arbeidsplaner. Dagens driftskostnader og administrasjonskostnader skal også gjennomgås. Aga var også opptatt av å prioritere omsorgsbehovet for dagens beboere og at de skulle se på bemanningen i de avdelingene hvor ressursbehovet er størst. Samtidig er det nå også demensrådgivere på plass.
Dette var en god orientering av KD og fagforeningen ser frem til det samarbeidet det nå legges opp til. For øvrig ble det allerede i går besluttet i MBM på Carpe Diem at VIB organiseringen, som ble påbegynt 4.9, nå avsluttes den 18.9.
HØYRE MANGLET BARE NOEN FÅ STEMMER PÅ RENT FLERTALL
Høyre og Venstre ble vinnerne ved kommunevalget i Bærum. MDG ble taperen – de mistet nærmere halvparten av stemmene fra siste valg. SP tapte begge sine mandater.
Høyre fikk hele 47,7 % oppslutning og 25 mandater. Ellers ble Venstre den store overraskelsen med 2 % økning til 11,8 % og 6 mandater. De puster nå Arbeiderpartiet i nakken som kommunestyrets nest største parti.
Ap fikk 12,2 % – en nedgang på 2,2 %, noe som medfører ett mandattap og de får nå 7 representanter. For SV og Rødt ble det uforandret med to og ett mandat som tidligere. MDG sitter igjen med bare 3 representanter.
Etter valget sitter venstresiden igjen med 10 representanter i kommunestyret. Vi får håpe på et nært samarbeid, slik at høyresiden får en opposisjon som lar høre fra seg. Her bør man også søke samarbeid med MDG. Så er det spennende å se hvem Høyre vil samarbeide med og hvilke partier som vil være i lomma på et så stort Høyre.
Selv om det er langt frem, er det lov å håpe på at de 70 årene med Høyre-ordfører en gang i fremtiden blir brutt. Men det kreves at opposisjonen samler seg og viser forskjellen på høyre- og venstrepolitikk. Her har Arbeiderpartiet et spesielt ansvar.
BUDSTIKKA HAR HATT EN SERIE OPPSLAG DEN SISTE UKEN OM FORHOLDENE VED CARPE DIEM
Etter at Fagforbundets bekjentgjøring om alle de bekymringsmeldingene fagforeningen hadde fått fra ansatte ved Carpe Diem (CD), har Budstikka hatt flere reportasjer om saken
Avisen startet saken, etter tydeligvis å ha lest denne internettsiden, med et intervju med fagforeningsleder Zlata Ljubicic. De fulgte deretter opp med et langt intervju med Fagforbundets plasstillitsvalgt, Kavitha Laxmi. Under tittelen:Flere har angst for å gå på jobb, det går utover beboerne. Her ble også kommunalsjef Nitter intervjuet. I ettertid har Budstikka hatt intervjuer både med andre ansatte, pårørende og tjenesteleder Johnsrud ved CD.
Sist ut fikk avisen synspunkter fra posisjonspolitikerne Barstad Sanner fra Høyre, og Espelien fra FrP. Disse var uenige. Espelien mente budsjettet ved CD var stort nok, mens Barstad Sanner er villig til se på muligheten for økt bevilling. Ikke så ofte disse to er uenige. Opposisjonspolitikerne Thilde Børsum fra Ap og Stugu fra Rødt er tydelig på at bemanningen ved CD må økes. Dette støttes også av LOs lokale representant Mortensen.
Fagforbundet har nå sendt en liste til kommuneledelsen med forslag til strakstiltak ved CD. Listen er utarbeidet av fagforeningslederen i samarbeid med ansatte og lokal PTV.
Fagforeningen ser frem til en fortgang i arbeidet med å bedre forholdene ved Carpe Diem både for brukere og ansatte og vil følge opp dette videre.
Mandag er siste sjanse til å være med å bestemme hvem som skal styre i Bærum kommune og i Akershus fylke.
La ikke denne muligheten gå fra deg. Den som ikke stemmer ved valg, bør ikke senere klage på fremtidige beslutninger som politikerne tar.
Fagforbundet oppfordrer alle til å bruke sin demokratiske rett og stemme ved valget til kommunestyret og fylkesstyret. Husk at den som stemmer er med og bestemmer. Her er det ingen angrefrist, tirsdag er det for sent.
ÅRETS KOMMUNEBAROMETER VISER INGEN BEDRING FOR PLO OG BARNEHAGE I BÆRUM
Kommunal Rapport, som er informasjonsavisen til arbeidsgiverorganisasjon KS som Bærum kommune er medlem av, har nå fremlagt Kommunebarometeret for 2023.
Kommunebarometeret rangerer de 356 norske kommunene i 10 forskjellige fagområder. Totalt kommer Bærum kommune på 65. plass. Bærum er gode på Barnevern, Vann og avløp og Grunnskole – her kommer vi høyt oppe på listen.
På områder hvor vi er dårlig plassert, er vi fortsatt utrolig langt bak de fleste andre kommuner. Det gjelder Pleie- og Omsorg(PLO) og Barnehage. Her er det ikke noen bedring fra tidligere år. I PLO er vi plassert nede på 191 plass. I barnehage har vi falt helt ned til 272 plass som er nær «bånn» av kommunene i Norge.
PLO og barnehage er to av de store tunge kommunale tjenesteområdene. Det er svært urovekkende at Bærum er blant landets dårligste kommuner på disse viktige områdene. Vi har også den siste tiden registret at av alle innleggene i Budstikka fra innbyggerne, har de fleste vært kritiske til kvaliteten på tjeneste ved sykehjemmene og i barnehagene.
Dette kan ikke fortsette år etter år. Nå må Bærum kommune få kvaliteten på tjeneste i PLO og barnehagene opp på et nivå som vi kan være bekjent av. Både unge og eldre fortjener bedre. Vi får håpe at vi nå får et nytt kommunestyre som griper fatt i problemene. I media nå før valget gir flere politikere i alle fall inntrykk av at de anerkjenner at vi ikke kan ha det slik. Så får vi se om ord blir til handling. Fagforeningen vil følge opp dette fremover.
Fagforeningen brukte Fagforbundets valgbuss i sin valgkampanje foran årets Kommunevalg.
Tirsdag 29. august startet vi kl 06.45 med valgstand ved bedriftene på Rud. Der tok vi imot de ansatte som kom på jobb med bananer, sjokolade og brosjyrer med «Bruk stemmeretten». Det ble mange gode samtaler både med medlemmer og andre ansatte.
Senere på dagen reiste vi rundt til sykehjem og barnehager. Vi ble tatt godt imot av våre plasstillitsvalgte som fikk overlevert valgmateriell og LOs quiz til bruk på tjenestestedene. Dagen etter fulgte de hovedtillitsvalgte opp med besøk på flere barnehager og sykehjem.
Det er Fagforbundet Viken som har rekvirert valgbussen som reiser rundt i fylket og som bemannes av lokale tillitsvalgte i det enkelte kommune. Fagforeningen synes dette er flott ordning.
I mars kom siste rapport fra Norges boligbyggelag (NBBL) som er en rangering av norske kommuner etter hvor gode de til å fremme boligbygging. De har kartlagt fra et stort antall datakilder som kunne tenkes å være relevante for å måle kommunenes boligvennlighet.
Denne Boligvennlighetskåringen er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse AS på oppdrag fra NBBL. Det er en rangering av 119 norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging. Dette er alle kommuner med mer enn 10 000 innbyggere. Av disse kom Bærum kommune på en lite flatterende 91 plass. Det er også foretatt en storkommune-kåring, som omfatter de 20 mest folkerike kommunene i Norge. Her var Kristiansand den mest boligvennlige kommunen, mens Bærum kom helt nede på en 16 plass. Ett av temaindeksene gjaldt årets boligbygger og her ble Bærum sist med en stygg 20 plass.
NBBL har med denne Boligvennlighetskåringen kartlagt hvilke kommuner som lykkes med boligvennlighet, uttaler Bård Folke Fredriksen adm direktør i NBBL til Dagsavisen og fortsetter med at det er de lokalpolitikerne som nå er på valg til kommunestyrene som i stor grad avgjør hvordan den norske boligmodellen skal se ut fremover.
Denne rapporten burde også diskuteres i valgkampen her i Bærum. Resultatet viser at det er mye å ta tak i her. Vi må få en boligpolitikk som gjør at «vanlige folk» også har en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Det kan ikke være en forutsetning at man må ha velstående foreldre som kan bistå de unge.
Forhandlingene om nye regler for særalderspensjon har gått i flere runder. Nå er partene enige.
Nå er LO, Unio, YS og Akademikerne blitt enige med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om hvordan de nye reglene skal være. Uten en omlegging av særalderspensjonen ville pensjonen for 200.000 offentlig ansatte blitt svært lav etter at offentlig tjenestepensjon ble lagt om i 2018.
Modellen innebærer at det med full opptjening gis et særalderspåslag (et livsvarig tillegg i pensjonen) på henholdsvis 5,8 prosent for de med 65 års særaldersgrense, 6,5 prosent for de med 63 år og 7,7 prosent for de med 60 år. De som kommer inn under ordningen vil kunne gå av med pensjon tidligere med om lag samme pensjon som de som jobber frem til de er 67 år.
Avtalen innebærer at 85-årsregelen gradvis fases ut. Denne regelen gjør at man ikke kan gå av inntil tre år før særaldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid i pensjonsordningen til sammen er 85 år. Årskullene 1963 og 1964 beholder nåværende regler.
Nå gjenstår siste del av disse forhandlingene, hvor partene skal diskutere hvilke arbeidstakere som skal ha særaldersgrense. Det gjelder mange av fagforeningens yrkesgrupper som helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, renholdere, m.fl. Disse kan alle i dag gå av med pensjon tidligere enn andre.
Fagforeningen har mottatt urovekkende mange bekymringsmeldinger som gjelder arbeidssituasjonen ved Carpe Diem.
Fagforeningen har i den senere tid mottatt svært mange bekymringsmeldinger fra medlemmer, tillitsvalgte og verneombud som er ansatt ved Carpe Diem. På bakgrunn av dette fant fagforeningen det nødvendig å skrive et brev til kommunalsjef Therese Nitter, hvor vi la frem en utfyllende beskrivelse av de meldingene vi hadde fått fra de ansatte på tjenestestedet. Fagforeningen har over 150 medlemmer på Carpe Diem. Saken er også blitt behandlet av styret i fagforeningen.
Meldingene var så urovekkende at fagforeningen valgte å innkalle våre medlemmer til et medlemsmøte, som ble avholdt i går kveld onsdag 23. august, på Kunnskapssenteret. Her var det arbeidssituasjonen på Carpe Diem som var tema.
Fagforeningslederen startet medlemsmøte med å orientere om hvordan fagforeningen hadde fulgt opp alle de bekymringsmeldingene som var mottatt. De ansatte kritiserte kraftig arbeidsforholdene ved Carpe Diem under møtet. Det var unison enighet om at den daglige bemanningen gjør arbeidssituasjonen uutholdelig. Det er høyt sykefravær og da det tilkalles vikar har disse ofte ikke tilstrekkelig opplæring. Det er mye vold både mot ansatte og brukere i mellom. Noe som er svært utfordrende med den bemanningen som til tider ikke samsvarer med oppsatt turnus. De opplyste at forholdene hadde vært uholdbare gjennom sommeren, og at det gikk på helsa løs. Problemet er også at utslitte ansatte føler at de ikke makter å gi brukerne den behandlingen de har krav på.
Det var også tilbakemeldinger om at det hadde vært lite involvering og medvirkning i arbeidet med ny turnus som har oppstart 4. september, hvor de ansattes behov ikke blir ivaretatt. Deltagerne ga, under møtet, uttrykk for at de endelig føler seg hørt. Møtet ble avsluttet med en stor applaus fra salen og fagforeningen lovet å følge opp saken, opp mot kommuneledelsen.
Flere av de tilstedeværende har etter møte sendt tilbakemeldinger til fagforeningen. Et eksempel på en tilbakemelding til fagforeningsleder er: «Tusen takk for at du står på for de uten stemme. Du gjør en god jobb som betyr alt for oss og pasientene.»
I forkant av valgene utgir alltid fagforeningen en ekstra utgave av Fagnytt som er vårt valgblad og som sendes i posten til alle våre medlemmer. I årets utgave kan dere lese hva fagforeningsleder Zlata Ljubicic, forbundsleder Mette Nord, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og vår tidligere fagforeningsleder og kommunestyrerepresentant Bjørn M Johnsen har å si til medlemmene i forkant av kommunevalget.
Bærum kommune er den kommunen i landet som bruker de største summene på å leie inn vikarer i helsetjenesten. 322 millioner i 2021 og 138 millioner i 2022.
VG har bedt Norges elleve mest folkerike kommuner om tall på hvor mye de har brukt på innleie av vikarer fra eksterne byråer i helsetjenesten. De siste seks årene har den samlede prislappen økt fra 251 millioner kroner til 1,1 milliard kroner. Tallene VG har samlet inn viser innleie av vikarer for sykepleiere, spesialsykepleiere, helsefagarbeidere, assistenter og leger gjennom eksterne byråer.
For Bærum er dette ikke noe hyggelig lesning. Bærum kommune er den kommunen som har det desidert største forbruket av vikarbyråer. Bærum kommune brukte i 2021 hele 322 millioner kroner og 138 millioner i 2022 på innleie av vikarer til sykehjem og helsehus. I løpet av de siste to årene brukte Bærum til sammen 460 millioner på vikarer – noe som er 88 millioner mer enn Oslo, som har fem ganger så mange innbyggere. Stavanger, som er den kommunen med tilbærmet likt innbyggertall som Bærum, brukte bare 86 millioner i den samme toårs perioden. Bærum har således brukt over 370 millioner mer enn Stavanger på vikarbruk de siste to år.
Vi i fagforeningen satte kaffen i halsen da vi leste det VG skrev og tok kontakt med avisen for å forsikre oss om at det ikke var en skrivefeil. Det var det ikke. VG bekreftet tallene, som de opplyste Bærum selv hadde meldt inn til avisen.
Dette viser at Bærum kommune bruker enorme summer på kjøp av innleide vikarer fra vikarbyråer. Alle disse millionene som brukes på kjøp av vikartjenester tilsvarer rundt 300 årsverk. Det kunne vært mange hele og faste stillinger. Slik kan det ikke fortsette. Fagforeningen vil ta dette opp med administrasjonen.
Fagforeningslederen omtaler i en artikkel i Budstikka situasjonen i barnehagen og SFO
Nå i august starter tusenvis av spente barn i barnehage, skole og SFO. Fagforbundets medlemmer venter også spent i døra, klar for å gjøre en innsats for å sikre dem en trygg og innholdsrik oppvekst, skriver vår fagforeningsleder Zlata i en artikkel i Budstikka.
De ansatte er nøkkelpersoner for at alle våre små håpefulle får like forutsetninger i oppveksten. Fagforbundet har derfor i lang tid jobbet for flere ansatte i barnehagen. Det må til for å sikre at barnegruppene skal ha en størrelse som gir trygghet for både barn og voksne – og som sikrer et godt tilbud, skriver hun videre.
Hun tar i artikkelen også opp problemet her i Bærum med å skaffe vikarer i barnehagene og Fagforbundets forslag om å opprette en vikarpool med faste og hele stillinger. Dette har fagforeningen tatt opp gjentatte ganger, uten å få politisk gjennomslag. Hun er tydelig på at politikerne har et ansvar her som de ikke kan løpe fra.
Hun har et håp om at de mange nye kommunestyrerepresentantene som nå blir valgt, har et mer pragmatisk syn på en slik vikarpool og som dermed kan være med på å løse vikarkrisen. Det kan ikke fortsette slik det er i dag.
Bruk fortjenesten av plastposesalget til å gi forbrukerne gratis papirposer.
Fra 1. august ble prisen på plastposer økt fra 3 kroner til 4,25 hos dagligvarekjeder som Rema 1000, Kiwi, Meny, Spar, Joker og Coop-butikkene. Prisen øker fordi kontingenten som forretningene må betale per pose til Handelens Miljøfond dobles, fra en til to kroner. Det stopper ikke der. Det er allerede signalisert at fra nyttår kommer det en ytterligere økning av prisen på plastposer.
I 2022 brukte vi i Norge 722 millioner plastposer, ifølge miljøfondet. Målet fra myndighetene er at forbruket skal reduseres, derfor økes prisene. Miljøfondet får nå 2 kroner pr pose, dertil kommer moms. Forbrukerne betaler 4,25 kroner. Etter hva det opplyses tjente dagligvareforretningene i 2022 over 300 millioner på sine reklamepåførte plastposer. Det blir nok ikke noe mindre med de nye prisene.
Med dette overskuddet som disse plastposene gir forretningene, bør de kunne gi oss forbrukere gratis papirposer. I dag koster papirposer det samme som plastposer. Dette vil kunne medføre at bruken av plastposer vil bli drastisk redusert, noe vi alle ønsker.
