Måned: april 2023

Etter en ukes utsettelse, starter i dag lønnsforhandlingene i kommuneoppgjøret.

På grunn av streiken i frontfagoppgjøret ble starten for lønnsforhandlingene i kommunal sektor utsatt. Etter at partene der kom til enighet, vil forhandlingene for kommunene starte i dag kl 12.00. Fristen for å bli enige er 30.4. Lønnsoppgjøret i 2023 er et mellomoppgjør, som betyr at det kun er lønnstillegg som er oppe til forhandling. Blir ikke partene enige, blir det mekling fra 3. mai med frist 24. mai.

Som kjent ble resultatet i frontfagene en lønnsramme på 5,2 %.  LO har denne gangen krevd at kommunene må få et høyere tillegg enn frontfagene. Fagforbundet vil at årets lønnsoppgjør skal sikre arbeidstakerne økt kjøpekraft, ved at de får sin rettferdige del av verdiskapingen i samfunnet. Dette må skje gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Fagforbundet vil sikre en solidarisk og rettferdig lønnsutvikling ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.  

Årets lønnsoppgjør i kommunesektoren kommer til å bli særdeles krevende, sier arbeidsgiverorganisasjonen KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø. Dette er en høy ramme mener Gangsø i et intervju med NTB og fortsetter at det store spørsmålet som alltid er: Hvor stor skal kaken være, og hvem skal få det største stykket?

Fagforeningen er enig med forbundet, at i disse tider med høy prisstigning, må alle kommunale ansatte få økt kjøpekraft. Det er ingen grunn til å prioritere spesielle grupper, slik noen forbund i forkant av oppgjøret har krevd.

Les forhandlingsleder Gangsø sitt intervju her…

Comments closed

1.maitog fra torget i Asker kl 11.00.

Det blir i år også tradisjonelt 1.mai tog i Asker. Møt opp på torget i Asker kl 11.00, her blir det appeller, sang og musikk. Deretter blir det 1.maitog som går rundt i sentrum i Asker og ender opp ved Asker kulturhus. Her blir det en hyggestund i Multisalen med kulturelle innslag og bevertning.  

Fagforeningen anmoder medlemmene å møte opp og delta i feiringen.

Comments closed

Ny studie viser høyere sykefravær i kontorlandskap

Arbeidstagere i åpne kontorlandskap med faste plasser har høyere risiko for sykefravær sammenlignet med de som har eget kontor.  Det viser en ny studie gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Sannsynligheten for sykefravær var 32 prosent høyere for de som jobbet i åpent landskap med fast plass sammenlignet med de som har eget kontor, fremgår det av studien.

Hvorfor flere blir syke i åpne kontorløsninger, sier ikke studien noe om, men tidligere studier gir flere mulige svar. Økt smitterisiko er én av mange forklaringer. Det rapporteres også om mye støy og forstyrrelser i åpne kontorlandskap som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om arbeidet.

Studien er også blant de første til å undersøke sammenhengen mellom tilgang til hjemmekontor og sykefravær. Forskerne fant at arbeidstakere med mulighet til å jobbe hjemmefra hadde lavere sannsynlighet for sykefravær enn de uten denne muligheten.  Og stikk i strid med forventingene, viser det seg at det er større forskjeller mellom eget kontor og kontorlandskap blant ansatte som har muligheten til å ta hjemmekontor. For de med både eget kontor og muligheten for å jobbe hjemmefra var sannsynligheten for sykefravær spesielt lav, mens tilgang til hjemmekontor ikke hadde den samme effekten for de som jobber i kontorlandskap.

Fagforeningen har vært skeptisk til den omfattende bruken av kontorlandskap. En av grunnene er de negative tilbakemeldingene som kommer fra de ansatte. Kommuneadministrasjonen har jo nå flyttet inn i nye kontorlandskap og det blir spennende å følge utviklingen der.

Comments closed

De med lavlønnstillegg kommer best ut av oppgjøret.

Med det nye lavlønnstillegget og generelle tillegget, er det de som får lavlønnstillegg som kommer best ut, det er i bransjer hvor det i gjennomsnitt er lav lønn, sier Fafo forsker Kristine Nergaard til E24.

Hun opplyser at de som har «vunnet» er de som enten har fått lavlønnstillegg eller som ville hatt problemer med å hente ut penger lokalt. Forskeren mener dette er et oppgjør som vil gi kjøpekraftsforbedring. Ser man på summene så har det aldri vært så høye generelle tillegg. Hun konstaterer at det er lenge siden man har sett så høye lønnstillegg.

Videre sier hun til E24 at det samtidig er lenge siden vi har sett så høy prisvekst. Dette er et oppgjør som vil gi kjøpekraftsforbedring. Ser man på summene så har det aldri vært så høye generelle tillegg, avslutter hun.

Fagforeningen registrerer at LOs ønske om et lønnsoppgjør som skulle løfte de lavtlønnede er innfridd, samtidig som de har fått en akseptabel lønnsramme.

Comments closed

LO og NHO har kommet til enighet.

Streiken ble i ettermiddag avsluttet og folk kan gå tilbake til jobb så snart det lar seg gjøre, opplyser LO og NHO i en pressemelding.

Det blir en ramme i oppgjøret på 5,2 prosent lønnsvekst.

Alle LO-medlemmer får 7,5 kroner i timen, de lavtlønte får tre eller fire kroner ekstra, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.

Fagforeningen registrerer at de lavtlønnede får et vesentlige høyere tillegg etter den avtalen som nå er inngått. Samtidig håper vi KS registrerer hvor viktig det er for LO med store sentrale kronetillegg. Vi ønsker ikke lokale forhandlinger.

Comments closed

Lønnsforhandlingene for kommunene utsettes grunnet den pågående streiken.

Partene i tariffoppgjøret i kommunesektoren ble i går enige om inntil videre å utsette den planlagte forhandlingsstarten torsdag 20. april, på grunn av streiken i frontfaget. Rammen i frontfaget er normgivende for de andre lønnsoppgjørene som kommer på løpende bånd utover våren.

Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS tror ikke streiken i privat sektor vil få store konsekvenser for forhandlingene i offentlig sektor utover en eventuell utsettelse. Han tror heller ikke det øker sjansen for flere streiker.

Fagforeningen er enig i at det er naturlig at streiken også får konsekvenser for forhandlingene i kommunesektoren, da vi ikke har fått på plass frontfagsrammen. Streiken viser at LO står sterkt på for at alle skal få økt kjøpekraft.

Comments closed

Det ble brudd i forhandlingene mellom LO og NHO. Nær 23 000 LO medlemmer ut i streik fra i dag.

Søndag ettermiddag sa LO nei til riksmeklerens skisse, da denne ikke tok opp i seg LOs krav. Dermed er det brudd i meklingen mellom LO og NHO, og ca. 23 000 LO-medlemmer ble tatt ut i streik fra i dag kl. 06.00

LO krevde økt kjøpekraft for alle sine medlemmer og et løft for de lavlønte. NHO har valgt å avvise våre krav, og sender dermed landet ut i streik, uttaler LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Mange bedrifter går veldig godt og overskuddene er høye. Norske bedrifter har skyhøy lønnsomhet. Vi skal selvsagt ha vår del av kaka, fortsetter LO-lederen.

Streiken trappes opp allerede fredag. Da utvides streikeuttaket med ytterligere 16 561 medlemmer. Dermed vil 38 000 LO-medlemmer fra fredag være tatt ut i streik.

Forslaget til løsning hadde, etter hva fagforeningen har forstått ut ifra media, en ramme på 5,2 %. Problemet var at 1,9 % av rammen skulle forhandles lokalt. Dette blir nærmest papirpenger å regne, da mange ansattebedrifter ikke har lokale forhandlinger og mange andre vil heller ikke kunne få så store lokale tillegg. Dette vil medføre at de med dårligst lønn i dag, igjen ville bli tapere. Noen ville sitte igjen med tillegg ned mot 3-tallet. Dermed ville det bare bli økt kjøpekraft for de som i dag allerede har høyest lønn. Det kunne LO ikke akseptere. Kravet er at alle skal få økt kjøpekraft, noe NHO ikke ville innfri.

Comments closed

Formannskapet behandlet i går organiseringen av botiltak for enslig mindreårige flyktninger.

I nærmere to år har den kommunale administrasjonen drøftet og diskutert organiseringen av botiltak for enslig mindreårige flyktninger. Flere ledernivåer, sammen med tillitsvalgte og verneombudene, har vært involvert i prosessen.

Denne saken har vært svært godt utredet før Kommunedirektøren tok sin beslutning om at forvaltningen skulle ligge hos Barnevernet og at selve driften ble lagt til Flyktningkontoret som overtok ansvaret fra januar i år. Dette var en organisering som Fagforbundet og vernetjenesten støttet helt og fullt.

Saken har nå vært til politisk behandling både i sektorutvalgene og nå sist i Formannskapet. I sektorutvalg BIOM kom høyrepartiene med forslag om at organiseringen skulle evalueres allerede innen et år. Dette forslaget ble satt opp mot KDs forslag. Her fikk KD bare støtte av Ap.

Da saken onsdag ble behandlet i Formannskapet hadde Ap snudd og stemte for høyrepartienes forslag. Her stod Rødt opp og støttet KD og mente det her var uheldig med politiske føringer.

Fagforeningen er forbauset over vedtaket om at ny organisering skal evalueres før den har vært praktisert en tid og vi har fått erfaring som en evaluering kan bygges på. Vedtaket synes nærmest å være en mistillit til KDs forslag, uten at noen hadde mot til å kalle «en spade for en spade».

Les Kommunedirektørens saksfremlegg her…

Les protokollen fra møtet her…

Comments closed

Oslo kommune åpner Lambertseterhjemmet i juni. Her skal alle ansatte jobbe heltid.

Det nye sykehjemmet på Lambertseter begynner å ta imot de første pasientene i juni, og skal være offisielt åpnet i august. Da skal det kunne huse 130 beboere, som tas vare på av 114 heltidsansatte, skriver VG.

Hvis dette nå fungerer, tenker jeg at det er noe man må se på rundt i Norge som en kjempemulighet, sier Marthe Scharning Lund (Ap), Oslos nye helsebyråd til avisen og fortsetter med, dette koster litt mer for kommunen, men jeg tror vi får igjen for det på andre områder, som lavere sykefravær, mindre slitasje på ansatte og mindre tid på administrasjon.

Sykehjemmet dekker inn hele turnusen uten noen ekstravakter eller tilkallingsvakter. Det finnes også et slikt heltidssykehjem i Bergen, men ifølge Scharning Lund blir Lambertseterhjemmet det første i Norge som får det til å gå helt opp med heltid, også uten studentvakter i helgene.

Fagforeningen er imponert over at Oslo kommune starter opp et nytt sykehjem, hvor alle skal jobbe heltid.Dette må være målet også for sykehjemmene her i Bærum kommune. Vi vil følge dette opp med kommuneadministrasjonen.

Comments closed

Dette er de viktigste sakene for LO-medlemmene i valgkampen.

Faste, hele stillinger og at ansatte får tilstrekkelig tid til god eldreomsorg er de viktigste sakene for LOs medlemmer foran lokalvalget, viser LOs medlemsdebatt.

LO-medlemmene er i stor grad enige om hvilke saker som er viktigst for dem. Det viser resultatet av en omfattende medlemsundersøkelse, hvor mer enn 86.000 medlemmer har svart på spørsmål.

Medlemmene fikk beskjed om å nevne de tre viktigste sakene innenfor to områder: arbeid og velferd. Medlemsdebatten danner grunnlaget for LO i den lokale valgkampen. Målsettingen er å engasjere medlemmene og øke oppslutningen blant LO-medlemmene ved lokalvalget.

Fagforeningen synes det er imponerende at over 34 000 av Fagforbundets medlemmer har deltatt i undersøkelsen som danner et godt grunnlag for vår deltagelse i den kommende valgkampen.

Les resultatet av undersøkelsen her…

Comments closed

Nå kommer skattemeldingen – dette sier ekspertene du bør tenke på.

Noen har allerede fått skattemeldingen, andre får den i den nærmeste dagene.

Statistikk viser at åtte av ti gjør endringer på skattemeldingen. Det er viktig at alle skattepliktige tar en titt på skattemeldingen, uavhengig av om man får tilbake på skatten, eller om man må betale restskatt.  Mange tror dessverre at skattemeldingen er ferdig utfylt, men det stemmer ikke. Den største feilen man gjør, er å ikke gå gjennom skattemeldingen. Det er hver enkelt sitt eget ansvar å sjekke at alle opplysningene som står ført opp stemmer. Hvis du ikke retter skattemeldingen innen 30. april, så kan det potensielt koste deg dyrt.

Fagforeningen oppfordrer alle medlemmene til se over skattemeldingen. Er du i tvil, kan du ta kontakt med skatteetaten på telefon 800 80 000.

Les Fagbladets informasjon om skattemeldingen her…

Comments closed

Prisveksten har spist opp alle lønnstillegg på åtte år

Ikke siden 80-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling som vi har hatt i den senere tid.

Fra 2015 til 2023 ser reallønnen ut til å øke med bare 0,4 prosent samlet sett. Prisveksten har tatt hele lønnsveksten, skriver E24. Med denne utviklingen vil reallønna nesten ikke ha økt siden 2015. Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode, skriver Statistisk sentralbyrå i sin økonomiske analyse.

En reallønnsøkning på bare 0,4 prosent på åtte år er ikke akseptabelt. Fagforeningen mener at det ikke kan fortsette slik. Derfor er det viktig at årets lønnsoppgjør øker kjøpekraften.

Comments closed