Lærlinger. I en reportasje i Budstikka rett før pinse fremkom det at ikke alle kvalifiserte elever ved Bærum-skolene var sikret lærlingeplass til høsten.
Frustrert: Elever ved Rosenvilde videregående skole er frustrert over
mangel på lærlingeplasser. Foto: Trude Blåsmo
DETTE ER lærlinger innen helse og oppvekst. Etter avsluttet utdannelse ville disse enten være helsefagarbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere.
Fra sentralt hold er kommunene blitt anmodet om å opprette minst 1 lærlingeplass per 1.000 innbyggere. Det vil si at Bærum kommune burde ha minst 110 lærlinger for å fylle sin kvote. Det var også kommunens intensjon i sin tid. Senere har dette blitt justert ned til 70 lærlingeplasser.
Budsjettposten til lærlingene har over flere år blitt redusert. Dette har Fagforbundet gjentatte ganger advart mot. I vårt omfattende høringssvar høsten 2011 til Bærum kommunes Handlingsplan for 2012-2015, en uttalelse som gikk til utvalg for samarbeid og fulgte saken til kommunestyret, skriver Fagforbundet følgende til budsjettposten Felles arbeidsgivertiltak:
«Til felles arbeidsgivertiltak foreslår Rådmannen å redusere budsjettet i 2012 med 0,7 millioner. Det vil blant annet føre til reduserte tiltak til flerkulturelle arbeidsplasser og til lærlingeordningen. Vi er opptatt av at disse to tiltakene ikke reduseres, men derimot økes. 15 % av de ansatte er fremmedspråklige og det er viktig å stimulere denne gruppen til videreutdanning. Det er også et stort behov for flere lærlingeplasser. Inneværende år ble mange lærlinger avvist på grunn av manglende lærlingeplasser, noe som er uakseptabelt.»
Problemstillingen skulle således være kjent for både administrasjonen og politikerne.
DET ER MANGEL PÅ fagarbeidere både innen pleie- og omsorgssektoren og i barnehage og SFO. I en artikkelserie om barnehagene i Budstikka for noen måneder siden fremholdt både Bærum kommune og de private barnehageeierne at det var svært vanskelig å rekruttere fagarbeidere. Det ble sagt at «de finnes jo nesten ikke».
Samtidig er det innen pleie og omsorg konstatert at helse-fagarbeidere vil være det yrket det i fremtiden vil være størst etterspørsel etter. Vi kjenner alle utrykket «vi trenger flere varme hender».
Vi ser nå at mange flotte ungdommer har påbegynt en utdannelse hvor de skulle ende opp som fagarbeidere. Dette er elever som er engasjerte i et yrke som samfunnet trenger og som oppfyller alle krav til å få gå to år i lære.
Hvis disse ikke skulle få den lærlingeplass de etter min mening har krav på, hvilken signaleffekt vil det være til Bærums ungdommer? Hvem vil tørre å satse på en utdannelse som kanskje må avsluttes halvveis? Derfor må det nå opprettes flere nye lærlingeplasser fra høsten av. Det skulle være uproblematisk. Det er nok av dyktige ansatte i barnehagene som kan være veiledere. Samtidig er lærlingene en arbeidsressurs i praksisperioden.
BEHOVET PÅ 10 NYE lærlingeplasser vil for inneværende år ha en kostnadsramme på under 500.000 kroner. Fagforbundet vil ta saken opp i utvalg for samarbeid, som er sektorutvalget for denne type saker, med krav om en tilleggsbevilgning. Dette utvalget har behandlet rekruttringsutfordringene flere ganger, og det er mitt inntrykk at det er enighet om viktigheten av rekruteringen til disse yrkesgruppene.
Administrasjonen er nå i avslutningen av behandlingen av handlingsplanen for kommende år. Her vil Fagforbundet kreve at neste års budsjett til lærlingene blir økt tilsvarende den nasjonale normen som utgjør 110 lærlingeplasser for Bærum kommune.
Det er viktig at vi får en rask avklaring. Dette for de elevene det nå gjelder.
Samtidig har mange av de elevene som nå har gått første året på videregående blitt usikre på fremtiden. Det er også opptak av nye kull som må få en klar tilbakemelding.
MED DEN USIKKERHET denne saken har medført mener Fagforbundet at Bærum kommune allerede nå må gå ut og garantere fremtidige elever som søker en slik utdannelse lærlingeplass.
Det er fremtiden for Bærumsamfunnet det gjelder
Budstikka, Torsdag 23. mai 2013.