Måned: januar 2024

BEDRE VILKÅR FOR PENSJONISTAVLØNNING OG INNTEKT VED SIDEN AV AFP

Partene i KS-området, altså kommunene unntatt Oslo, er blitt enige om en ny forbedret avtale om pensjon. Avtalen viderefører hovedtrekkene i dagens pensjonsordningen, men gir bedre vilkår for inntekt ved siden av AFP og til en viss grad pensjonistvilkårene.

Vi har fått en ny bestemmelse i særavtalen om pensjon som gir bedre kompensasjon til mange pensjonister som jobber på pensjonistavlønning. Dersom det er rekrutteringsutfordringer, vil ansatte kunne jobbe på en timelønn som er 93 prosent av garantilønnen ved 16 års ansiennitet. Utover dette utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg slik det framgår av kapittel 1, § 5 i Hovedtariffavtalen.

For pensjonister i stilling uten garantilønn, begrenses pensjonistlønn til det en med treårig høyskoleutdanning og 16 års ansiennitet ville fått.

Der det ikke er rekrutteringsutfordringer kan pensjonister jobbe på pensjonistvilkår på samme måte som i dag.

Denne avtalen gir pensjonister der hvor det er rekrutteringsutfordringer bedre lønnsbetingelser. Spesielt i helsesektoren og i barnehagene er det slike utfordringer.  

Comments closed

HELSEMINISTEREN VIL AT SYKEHUSENE SKAL FLYTTE FLERE OPPGAVER FRA SYKEPLEIERE TIL FAGARBEIDERE.

I forrige uke holdt helseministeren sin årlige sykehustale. Da ga hun sykehusene beskjed om å se på hvordan de ulike oppgavene på et sykehus fordeles. Spesielt var hun opptatt av at oppgaver sykepleierne utfører i dag, skal kunne utføres av annet helsepersonell.

Hun ville satse på fagarbeidere for å løse sykepleiermangelen. Mangel på fagfolk i fremtiden gjør at vi må bruke kompetansen smartere. Derfor får sykehusene gjennom et oppdragsbrev beskjed om å prioritere oppgavedeling slik at folk får brukt kompetansen sin der det trengs mest, uttalte helseminister Ingvild Kjerkol. Oppdragsbrevet er regjeringens instruks til helseforetakene om at dette er en oppgave som de skal gjennomføre.

Kjerkol understrekte i sin tale at god og effektiv bruk av fagfolks tid og kompetanse handler om å legge til rette for hensiktsmessig bruk av tid og kompetanse, ikke at personellet skal jobbe mer.

Også innen kommunal sektor har det vært flere prosjekter om oppgavefordeling i helse- og pleieområdet. Kommunenes organisasjon, KS, har utviklet en egen arbeidsmetodikk som de kaller Tørn, for å utvide helsefagarbeidernes arbeidsoppgaver.

Her kommer det tydelige instrukser fra helseministeren som fagforeningen ikke bare støtter, men som også er helt nødvendige for å løse bemanningskrisen i helsevesenet.

Comments closed

KOMMUNENS LO-FAGFORENINGER HAR SENDT INN INNSPILL TIL POLITIKERNE

I dag behandler Bærum Formannskap Kommunedirektørens synspunkter til det kommende hovedoppgjøret for kommunesektoren.  Der skal  de gi innspill til forhandlingsmandat til KS som er kommunens arbeidsgiverorganisasjon. Det kommende lønnsoppgjøret gjelder Hovedtariffavtale for perioden 1.5.2022 til 30.4 2024. I den forbindelse har KS anmodet kommunene å komme med innspill til tre spørsmål til arbeidsgiverstrategi for tariffperioden 2024-2026.

Til formannskapsbehandlingen har LOs fagforeninger i Bærum sendt et felles innspill til politikerne og informert dem om våre synspunkter og prioriteringer til dette lønnsoppgjøret.

Fagforeningen håper at våre standpunkt blir tillagt vekt og blir tatt med i Formannskapets innspill til KS.

Les fagforeningenes innspill her…

Les kommunedirektørens forslag her…

Comments closed

ÅRSMØTE HOLDES PÅ THON HOTEL SANDVIKA TIRSDAG 30. JANUAR

Husk å melde dere på fagforeningens årsmøte som holdes på Thon hotell i Sandvika tirsdag 30. januar kl 18.00. Utenom de vedtektsfestede saker, blir det både servering og underholdning.

Grunnet serveringen ønskes påmelding innen 25. januar. Påmelding gjøres enten via skjema i linken nedenfor eller på email fagforbundetbaerum@gmail.com

Comments closed

VIL GI KOMMUNENE MER MAKT OVER VILKÅR FOR DE PRIVATE BARNEHAGER.

Regjeringen har sendt et forslag om et nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren ut på høring. Dagens regelverk for styring og finansiering av barnehager går 20 år tilbake, og nye regler har lenge vært etterspurt. Kunnskapsdepartementet mener derfor det gamle regelverket er utdatert. Høringsfristen er satt til 1. februar.

Regjeringen ønsker blant annet å lovfeste at kommunene selv skal beregne og gi driftstilskudd, samt at kommunene kan stille krav ved tildeling av tilskudd. De vil også innføre etableringsgodkjenning for private barnehager, og varsler også strengere regler for bruken av tilskuddene.

I dag får private barnehager i en kommune det samme i tilskudd per barn som kommunalt eide. Det vil regjeringen ha slutt på. Fagforbundets leder Mette Nord er positiv og roser regjeringens barnehagegrep og uttaler at de er veldig godt fornøyde med forslaget. Vi mener det er riktig med en sterkere styring av private barnehager. Kommunene sitter med ansvaret, og da må de også få mer makt og større mulighet til å styre. Dette er vi veldig fornøyd med, uttaler Fagforbundets leder Mette Nord.

KS er også fornøyd med at kommunene kan få bestemme mer over barnehagene. Regjeringens forslag til nytt regelverk for barnehagesektoren gir kommunene bedre muligheter til å styre utviklingen av tilbudet, mener KS-leder Gunn Marit Helgesen (H).  Det er viktig at kommunene, som har ansvaret for det samlede barnehagetilbudet, nå får bedre mulighet til å styre utviklingen av hele tilbudet og se private og kommunale barnehager i sammenheng. Det er til beste for alle barn og familier, uttaler KS-lederen.

Fagforeningen støtter fullt opp under regjeringens forslag. Det er etter vår oppfatning viktig at vi nå får et nytt regelverk som gir kommunene større styring med barnehagesektoren.

Les innlegg i Dagsavisen om saken…

Comments closed

Fagforeningens medlemsblad har blitt sendt medlemmene

 

Nå skal alle fagforeningens medlemmer ha fått vinterens medlemsblad i postkassen. Skulle andre ønske å stå på abonnementlisten er det bare å ta kontakt med kontoret.

 

Det er også mulig å lese denne utgaven på nett her…

Comments closed

NÅ ER HISTORIEN OM HUNDREÅRINGEN KOMMET I BOKFORM

Det er historiker og seniorforsker ved Fafo, Åsmund Arup Seip, som har skrevet boka «Jus og interessepolitikk. LOs juridiske avdeling gjennom 100 år».

I 1922, 23 år etter at LO ble stiftet, bestemte LO seg for å ansette juristen Trygve Lie, en mann som seinere ble både justisminister (i 1935) og FNs første generalsekretær (i 1946). Dette var starten til LOs juridiske arbeid. Viggo Hansteen ble ansatt etter Trygve Lie i 1935, og ble leder av avdelingen to år seinere. Han fikk bare en kort lederperiode, da han som kjent ble henrettet av nazistene 10. september 1941.

Seip kaller boken for et portrett av LOs juridiske avdeling og dens arbeidsoppgaver.

Han forteller at han har forsøkt å få frem avdelingens virksomhet i nær tilknytning til LOs egen.  Arbeiderbevegelsens utvikling disse 100 årene kommer også med som en helt sentral bakgrunn. I siste delen av boka trekker Seip frem en del av de viktigste sakene juridisk avdeling har jobbet med i disse 100 årene.

Boken er delt inn i tre deler, hvor den første delen handler om tiden frem til 1935 og tar særlig for seg arbeidskampene på begynnelsen av 1900-tallet og den påfølgende utviklingen av den kollektive arbeidsretten.  Andre del tar for seg perioden frem til 1960 og legger særlig vekt på avdelingens rolle i utbyggingen av trepartssamarbeidet. Tredje del tar for seg tiden frem til i dag og ser særlig på arbeidet med å få på plass gode systemer for yrkesskadeerstatning og bedre arbeidsmiljøregulering. Den tar også opp hvordan EU-retten har virket inn på arbeidsretten og på LO-juristenes arbeid.

Etter hvert har kontoret vokst fra å ha en jurist til å bli et stort kollegium som har landets største kompetanse på det arbeidsrettslige området.

Det har nå gått over 100 år og som det heter i avslutningen av Seips bok: «I 1922 var LOs juridiske kontor den første spesialavdelingen i LO. Den er fortsatt LOs største avdeling. Med sin kompetanse har LOs juridiske avdeling vært med å forme det norske arbeidslivet både gjennom jus og interessepolitikk.»

Med denne boken beskriver Seip hvordan jus, politikk og samfunnsliv vekselvis påvirker hverandre.  Den viser hvor viktig LO juristene har vært med på å ivareta LOs medlemmer både i rettssystemet og i den politiske prosessen.  

Comments closed

TEKNISK BEREGNINGSUTVALG (TBU) ANBEFALER KOMMUNER MED STORE BUFFERE Å BRUKE AV PENGENE.

Kommunal Rapport siterer i en artikkel en fersk rapport fra TBU hvor de ber kommunene bruke mer av sine fondsmidler.

Kommuner med store disposisjonsfond bør vurdere om fondene er større enn nødvendig, og om det er rom for å redusere gjelden og/eller øke egenfinansieringen av investeringer ved å bygge ned disposisjonsfondene, skriver TBU i rapporten. Utvalget peker på at kommunenes buffere nå har økt til historisk høye nivåer. Ved utgangen av 2022 var disposisjonsfondene til kommuner og fylkeskommuner på 99 milliarder kroner. Dette forklares med gjentatte år med høy merskattevekst og gode driftsresultater.

Selv om størrelsen på disposisjonsfondene varierer mellom kommuner, peker utvalget på at et flertall av kommunene har store fond og få har akkumulert merforbruk. De mener at disse kan bruke av sparegrisen.

En av kommunene som har betydelige fondsmidler er Bærum, og er en kommune det Tekniske beregningsutvalget mener kan bruke noen av disse sparepengene til forbedre de kommunale tjenestene til beste for kommunens innbyggere. Fagforeningen håper at våre lokale politikere leser denne rapporten og følger de rådene som utvalget gir. Våre tillitsvalgte som kjenner problemene ute på tjenestestedene er ikke i tvil om at flere økonomiske ressurser vil øke kvaliteten på de lovbestemte tjenestene og bedre de ansattes arbeidsforhold.

Comments closed

Ny hovedavtale for kommunene er i havn

Like før jul kom forhandlingene om revisjon av hovedavtalen for KS-området i mål. Det meste er en videreføring av eksisterende avtale, men på noen punkter skal partene diskutere videre frem mot neste forhandlinger. Det er derfor avtalt at partene skal jobbe videre med en rekke momenter i hovedavtalen frem til neste forhandlingsrunde som er 1.7.2025.

Følgende områder skal de sentrale parter diskutere i fellesskap:

• Diskutere behovet for utvikling av tillitsvalgtes rettigheter og rammevilkår. 
• Gjennomgå Hovedavtalen og identifisere bestemmelser som kan være utdaterte eller ikke lenger relevante. 
• Diskutere praktiseringen av bestemmelser i Hovedavtalen.
• Vurdere behovet for endringer i Hovedavtalen.

Dette er en videreføring av en avtale vi har hatt i lang tid og som fungerer rimelig godt. Under slike diskusjoner mellom de sentrale parter, er det viktig at de tillitsvalgtes erfaringer kommer frem og blir tatt hensyn til. Det er de som vet hvor skoen trykker.

Comments closed

NYTT ÅR – NYTT TARIFFOPPGJØR

Da vi nå går inn i 2024 er det bare fire måneder til nye tarifforhandlinger. I år er det sentrale hovedforhandlinger.

Fagforbundet krever også i år at hele laget av arbeidstakere sikres økt kjøpekraft i vårens lønnsoppgjør, og at de som har minst, må få mest. I de senere årene har alle merket de økte prisene, men de med lave inntekter er hardest rammet. I hovedoppgjøret i 2024 må derfor hele laget av arbeidsfolk få en rettferdig reallønnsøkning. Fagforbundet mener at lønnsutviklingen skal være rettferdig og at arbeid med lik verdi skal lønnes likt. 

Fagforbundet har spurt alle våre yrkesaktive medlemmer om hva kravene våre i lønnsoppgjøret bær være. Her var svaret en tydelig. Et stort flertall ønsker at økte lønninger skulle prioriteres. Behovet for å sikre høye tillegg til de med lavere lønn er blitt ytterligere forsterket etter at Norges Bank nå før jul økte renten enda en gang. Nå har styringsrenten økt 14 ganger i de siste årene.

Fagforeningen forutsetter at Fagforbundet prioriterer økt lønn, slik medlemmene ønsker. Samtidig får vi håpe at rentetoppen nå er nådd.

Comments closed